Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Fortsatt draget

Myk, myk salsoul.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CD: Selv om Joe Bataan i utgangspunktet er av afrofifilippinsk herkomst, revolusjonerte han på seksti- og syttitallet Harlem-gatene med sin helt unike salsoul . «Call My Name» er hans første album på over tjue år, men det høres ut som om det er spilt inn back in the days . Den funky latinsoulen ledsages ut på dansegulvet av Bataans elegante, men likevel gatesmarte croonerstemme.

Det er mykt, hoftevrikkende og veldig New York. Låtmaterialet har likevel dessverre ikke samme snert som på syttitallet. Den skittengroovy «Chick-a-boom» kan få ethvert salsakurs til å gå amok, men er ikke like frekk som t-baneballaden «Subway Joe» (1969). «I\'m the Fool» er riktignok stryke-langs-kinnet-myk , men ikke like grasiøs som Joes gamle versjon av The Impressions «Gypsy Woman» (1968). Men uansett, selv som gammel mann har Joe Bataan fortsatt draget.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!