Fortsatt en viktig månelanding

Hva som gjør at satsingen på Mongstad får en «mislykket»-karakteristikk, er uklart. Det samsvarer iallfall ikke med den internasjonale anerkjennelsen Norge har fått for satsingen på karbonfangst og lagring (CCS).

ETTERLYSER POLITISK VILJE: «Satsing på CCS forutsetter både politisk vilje og en rett forståelse av kostnader og risiko knyttet til denne frontteknologien. Norge har både pengene og den teknologiske kompetansen som skal til for å lykkes,» skriver kronikkforfatteren. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
ETTERLYSER POLITISK VILJE: «Satsing på CCS forutsetter både politisk vilje og en rett forståelse av kostnader og risiko knyttet til denne frontteknologien. Norge har både pengene og den teknologiske kompetansen som skal til for å lykkes,» skriver kronikkforfatteren. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpixVis mer
Debattinnlegg

Under tittelen «Klima krever lederskap» kommenterer Dagbladet på valgdagen den manglende oppmerksomheten på klima og miljø i valgkampen. Dagbladet påpeker at de norske klimatiltakene har vært beskjedne, men gjør unntak for det avisen betegner som «den mislykte månelandingen på Mongstad».

Hva som - etter avisens mening - gjør satsingen på Mongstad fortjent til en slik karakteristikk, er uklart. Det samsvarer i hvert fall ikke med den betydelige internasjonale anerkjennelsen Norge har fått for satsingen på karbonfangst og lagring (CCS).

Hva skjer på Mongstad? På Mongstad har Norge bygget verdens største og mest unike CO{-2} teknologisenter som ble åpnet i mai 2012. Her vil flere internasjonale selskaper teste framtidens løsninger for en trygg, forsvarlig fangst av CO{-2}. CCS er eneste kjente teknologi som drastisk kan redusere CO{-2}-utslipp fra industriprosesser som produserer CO{-2}. Norges forskningsråd og Gassnova har sammen etablert forskningsprogrammet CLIMIT. CLIMIT gir støtte til forskningsinstitusjoner og industrien for å utvikle og kommersialisere ulike CCS-teknologier. Til nå har mer enn 200 prosjekter fått støtte. I tillegg kommer industriens egne forskningsmidler. Noen av prosjektene har ført til viktige gjennombrudd.

Det er riktig at fullskalaprosjektet på Mongstad har tatt lengre tid enn forventet. CCS-teknologien er en frontteknologi med den usikkerhet og risiko som følger med slik nyskaping. Underveis oppsto det usikkerhet av miljøkonsekvensene når det gjelder bruk av den såkalte aminteknologien. Det var helt nødvendig å gjøre videre undersøkelser for å være sikre på aminene kunne anvendes uten helsefare. I dag har vi etablert slik kunnskap, og forskningsresultatene har også kommet til nytte for andre CCS-anlegg internasjonalt. Av og til kommer det til uttrykk en bekymring for at Norge bruker altfor mye penger på CO{-2}-fangst og lagring. Det burde være en unødvendig bekymring. Av de ca. 400 milliarder kroner som staten totalt tar inn på petroleumsvirksomhet i år, er det bare noen promille som går til ulike tiltak for å utvikle teknologier for å fange og lagre CO{-2}. Satsing på CCS forutsetter både politisk vilje og en rett forståelse av kostnader og risiko knyttet til denne frontteknologien. Norge har både pengene og den teknologiske kompetansen som skal til for å lykkes

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.