Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Fortsatt gutteklubb

Du trodde kanskje det var kvinner som styrer Norge. Tenk om igjen, skriver Marie Simonsen.

 KVINNER I VINDEN:  Statsminister Erna Solberg t.h. blir tatt i mot av Kristin Skogen Lund på NHOs årskonferanse imorges. Men det er fortsatt menn som dominerer i toppen av næringslivet.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
KVINNER I VINDEN: Statsminister Erna Solberg t.h. blir tatt i mot av Kristin Skogen Lund på NHOs årskonferanse imorges. Men det er fortsatt menn som dominerer i toppen av næringslivet. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer
Kommentar

Når NHO-konferansen inntar Operaen i dag, har fire kvinner sentrale roller. De leder regjeringen, finansdepartementet, NHO og LO. Det er nesten så du lurer på hvor det er blitt av alle gutta. Har det virkelig butta?

Det er ingen grunn til bekymring. På alle andre scener i næringslivet er det fortsatt menn som skifter på å spille hovedrollen. I konsernledelsen, i styrerommene, på børsen, i statlige selskaper, i advokatfirmaer og, ja, i media. Ferske tall avslører et oppsiktsvekkende fravær av kvinner i toppen over hele linja. Så hvorfor er det ingen som snakker om det lenger? Kanskje fordi vi har fått et falskt inntrykk av at det har endret seg, og det er forrige århundre å mene at kjønn og makt er viktig.

Da Helge Lund ifjor høst annonserte sin avgang som konsernsjef i Statoil, var det likevel noen som var frekke nok til å mene det var på tide med en kvinne på toppen. Det var mer enn symbolisme. De kunne skilte med et par erfarne og kompetente kandidater som i det minste burde være med i spekulasjonene om hvem som skal overta Norges mest prestisjefulle toppjobb.

Men kvinnene nådde ikke en gang opp på lister som ukritisk ramset opp kreti og pleti i toppen av bransjen og resten av næringslivet. Det samme skjer i jakten på nye toppledere i Telenor og Yara. Det er så å si bare menn det snakkes om, mens et par kvinner for skams skyld blir nevnt som gode kvinnelige kandidater.

Etter tiår med jentedominans i høyere utdanning, med kjønnskvotering i ASA-styrer og stadig flere kvinner med relevant erfaring, burde det ikke ha manglet på aktuelle navn. I forbindelse med fjorårets NHO-konferanse erklærte Kristin Skogen Lund til og med at det såkalte glasstaket er knust, så det skulle ikke være noen strukturer igjen som hindrer kvinner i å nå helt til topps.

Da er tallenes tale et stort mysterium. De forteller nemlig en helt annen historie om likestillingslandet enn debatten de seinere åra har dreid seg om, den hvor maktbalansen er skiftet, kvinner er i ferd med å ta over alt og likestillingen har gått for langt. Norge er riktignok fortsatt på pallen i likestilling, nummer tre i verden bak Island og Finland. Men når det gjelder rangeringen av kjønnsbalanse blant private og offentlige toppledere er vi helt nede på 58. plass der USA for eksempel er på 16. plass, ifølge World Economic Forum.

Kan det være mulig? Her må det vel være blandet epler og pærer, statistikk og forbannet løgn? Dessverre bekreftes Norges svake posisjon av tall forskerne Mari Teigen og Sigtona Haleynjo ved Core, Institutt for samfunnsforskning, har samlet inn om norske forhold. De presenteres i en bok seinere i år, men her er noen foreløpige funn:

94 prosent av de børsnoterte selskapene i Norge har mannlig toppleder. Det samme gjelder 83 prosent av statlig eide selskaper, herunder interkommunale og kommunale selskaper, helseforetak og statsforetak. Og tross loven om styrekvotering er bare ni prosent av styrelederne i de 100 største selskapene på Oslo Børs kvinner.

Det er trygt å si at kvinner er grovt underrepresentert i styre og stell, også der staten har innflytelse og en uttalt ambisjon om bedre kjønnsbalanse. Tallene avliver myten om at kvinner styrer i det offentlige, menn i det private. Menn styrer begge steder. Og det med god margin. Det kan ikke forklares med etterslep i 2015.

Fot hvordan har det skjedd i en generasjon hvor kvinner er like høyt utdannet og stadig flere har det som kreves for å nå toppen? Kvinners mangler har vært forklaringen hittil. Først manglet kvinner utdannelse, så erfaring, så den rette kompetansen. Det er fristende å foreslå hva de til sist mangler, og det er slett ikke for vulgært for enkelte synsere å si høyt at kvinner mangler baller. De er ikke tøffe nok. Det samme kan i så fall sies om de fleste menn som heller ikke blir toppledere, selv om mange har utstyret i orden.

NHO-konferansen er en viktig premissleverandør for debatt om samfunnets utvikling. Men det er lov å spørre om et næringsliv som er så mannsstyrt og tradisjonelt, følger med i tiden. Mangelen på kvinner i toppen er uansett hvordan man snur og vender på det uttrykk for en overraskende konservativ holdning, som plasserer Norge blant bakstreverne internasjonalt. Når det ikke tenkes nytt i rekruttering av ledere, hvordan kan vi vente at lederne tenker nytt?

Svaret er ikke alene flere kvinner. Men det er en del av svaret.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media