TRAILER: «Halloween» 2018. Myers er tilbake og det betyr ondskap. Vis mer Vis mer Vis mer Vis mer

Anmeldelse: Halloween.

Fortsatt helt besatt og jævlig

Halloween førti år etter originalen er ikke et storverk, men den er verdt å se for å høre pusten, fra bak den hvite maska.

Halloween

4 1 6

Grøsser/skrekkfilm

Regi:

David Gordon Green

Skuespillere:

Jamie Lee Curtis, Nick Castle, Judy Greer med flere.

Premieredato:

26. oktober

Aldersgrense:

15 år

Orginaltittel:

Halloween

«Myers gir fortsatt ondskapen ei ond maske»
Se alle anmeldelser

FILM: Ble Halloween markert på Eidsvoll i 1978? Nei. Denne anmelder ante ikke hva dette var den gang. Unge og dumme som vi var, og vi var definitivt ikke på Råholt kirkegård for å tenne lys for de døde. Ei heller løp ungene rundt med masker på jakt etter søtsaker før i tidligst i romjula.

Amerikanisert

For 40 år siden var det norske samfunnet langt mindre amerikanisert enn i dag der noen utvalgte heiser flagget 4. juli og der det store gross av oss ofte adopterer og konsumerer det meste som kommer fra United States of Trump.

Men, glem nå dette. Så vi den første «Halloween»-filmen da den kom ut for 40 år siden? Nei, ikke premiereåret, men seinere.

Pusten

Vi var okke som like fullt unge nok til å bli så skremt at vi nesten ikke våget å titte inn i klesskap, gå ned i kjeller eller opp på loftet.

Vi hørte kanskje også Myers-pusten etter leggetid.

Originalen var og er en særs skremmende, og godkjent, grøsseraffære - uten særlig mye blod som i andre såkalte slasherfilmer.

ORIGINALEN: Sånn var det for 40 år siden da vi for første gang traff ondskapen bak masken, Michael Myers. Som nå er tilbake. Vis mer

Skrekkhistorie

Du husker vel hvordan vi først ble grøsset tilbake, til en allehelgensaften i 1963. Til den vesle fiktive byen, Haddonfield, Illinois. Det er her vi bestialsk og for første gang stifter bekjentskap med Michael Myers.

Han er da seks år gammel. Han sniker seg inn på rommet til storsøster Judith. Vesle Michael tar fram en blank kjøkkenkniv, og uten en lyd, dreper han Judith. Hogger henne flere ganger, før han etterpå står der med den hvite, triste Halloween-maska.

Og, vi hører pusten. Hører også den karakteristiske musikken. 78-filmen spoler så fram 15 år. Til samme allehelgensaften. Myers rømmer fra en høysikkerhetsanstalt, rapper en bil og setter kursen mot Haddonfield. Igjen, «trick or treat» med et usedvanlig brutalt utfall.

Carpenter tilbake

Ondskapen kjenner ingen grenser bak den hvitmalte, triste og meget skumle maska. Filmskaper og komponist med mer, John Carpenter, sto bak manus og musikken til skrekkverket fra 1978, det gjør han også anno 2018.

Hovedrollen, som Laurie Strode, spilles nå som den gang, av Jamie Lee Curtis (hun har forresten vært med i fem Halloween-filmer totalt). Michael Meyers gestaltes endelig igjen av Nick Castle. Han er stor, sterk og uten språk.

Er den nye verdt å få med seg? Ja, helt jævlig grøsser, garantert. Den er ikke et storverk innenfor sin sjanger, men historien om tilstanden Myers har en så lang filmhistorie at vi anbefaler en god titt - mellom fingrene.

Banale

Ikke fordi det er de store skuespillerprestasjoner vi er vitne til her. Eller at dette er spesielt originalt, men fordi vi vil se om Myers, maska og kjeledressen en gang for alle blir borte. Blir fjernet fra jordas fiktive overflate. Enten med kuler, kniv, ljå, bil, gift, tog eller i en helsikes brann.

Ja, så banale og blodtørstige er vi altså inne i mørket. Det samme er Myers i 2018-utgaven. Dagens versjon er langt mer utspekulert blodig enn originalen, dette må vel til for å fange kinofolkets store oppmerksomhet. Halloween har da også, de første ukene vist i USA, sprengt budsjettene massivt. Jamie Lee Curtis er smørblid, investorene også. Planen om at dette kanskje var den siste i rekken, vel, den er ikke så skråsikker mer. Det er store penger i skrekk, maske og pust.

Podkast

Meyers er selvsagt også nå sperret inne på en anstalt der sikkerheten er i høysetet. Han står i tunge lenker, sammen med en gjeng andre livsfarlige pasienter, da vi møter ham igjen. Han puster tung og monotont, sier ikke ett eneste ord. Han blir fortsatt forsket på av en patetisk professorer, mens to unge reportere får tilgang ettersom de skal lage en podkast om Myers, drapene og Laurie.

De to ønsker å komme til bunns i hvor ondskapen egentlig kommer fra. Dem om det, journalistikken deres koster. Vi sier ikke mer.

Og, som i de aller fleste grøsser og skrekkfilmer, er det scener og karakterer som er så forutsigbare, og steindumme, at de skulle vært tatt av dage med en forskjærkniv. Så også nå.

Blant annet hvordan Myers kommer seg ut i friheten før han igjen setter kursen mot Haddonfield. 40 år etter. På kvelden, det er tid for Halloween. Barn i gatene. Masker. Amerikansk småby. Ungdommer. Myers, som igjen er iført den svarte kjeledressen, finner den gamle maska, og igjen hører vi den skumle musikken fra Carpenter. Myers klare mål er å få has på Laurie Strode. Hun er klar, hun er et nervevrak, men du bøller ikke med henne.

Mye angst

Datteren hennes er for lengst fratatt henne fordi hun ble oppdratt etter litt for paranoide regler, ifølge barnevernet. Hennes barnebarn derimot, vil ha kontakt med bestemor. Hun som bor i det store trehuset med alle de tomme rommene. Med en spesiell kjeller og et loft. Laurie bor her alene med flomlys, sikkerhetslåser, våpen og mye angst.

Laurie Strode er selvsagt våpenklar for å ta opp den endelig kampen med Michael Meyers etter at hun så vidt unnslapp hans morderiske chartertur på Halloween. I 1978. Hun vet at han er på vei tilbake. Og, hun har rett. Selv om ingen tror på henne før det nesten er for seint. Igjen.

Hun vet at byen atter en gang vil bli utsatt for ondskapens fyrste. Laurie ble riktignok tatt av dage i «Halloween: Resurrection» (2002), men pytt. Den nye filmen er ment å være den direkte oppfølgeren til 1978-utgaven. Jamie Lee Curtis er selvsagt god til å få fram et ødelagt menneskene med et stort hjerte for seg og sine nærmeste.

Maska

Vel. Men, blir Myers endelig drept? Blir Laurie trodd på? Er denne like god som originalen? Skjer det mange drap med mye blod og grufullhet? Vi kan svare ja på ett av spørsmålene, dette for ikke å ødelegge din kinouhygge.

Konklusjon: Gamle Myers gir fortsatt ondskapen ei maske.