Fortsatt jern i Erna

Nød lærte naken kvinne å spinne. Det har nesten tredoblet Høyres oppslutning på fire år, skriver Stein Aabø.

STRATEG: Høyre-leder Erna Solberg og den øvrige Høyre-ledelse måtte skifte strategi etter det begredelige valgresultatet i 2005. Her etter gårsdagens pressekonferanse på MESH i Oslo onsdag.Foto: Erlend Aas / NTB Scanpix
STRATEG: Høyre-leder Erna Solberg og den øvrige Høyre-ledelse måtte skifte strategi etter det begredelige valgresultatet i 2005. Her etter gårsdagens pressekonferanse på MESH i Oslo onsdag.Foto: Erlend Aas / NTB ScanpixVis mer
Kommentar

Erna Solberg har mye til felles med Jens Stoltenberg. Også hun gikk på trynet i sitt første forsøk på å vinne et valg fra lederposisjon i eget parti. Stoltenberg var statsminister i 2001. Da var det meste galt med Arbeiderpartiet og da gikk det meste galt for ham. Det endte med tidenes dårligste valg for Ap i moderne tid. 24,4 prosent. Noe måtte gjøres, og noe ble gjort.

Erna Solberg ble Høyre-leder etter Jan Petersen i 2004. Høyre hadde en kortvarig Erna-effekt, men krasjlandet ved valget i 2005. 14,1 prosent. Krise. Noe måtte gjøres. Og noe ble gjort.

Ingen av dem har hatt noen trylleformel. Bare kjølige analyser av situasjonen og tolkning av det politiske terrenget. Begge fant etter sine respektive kriser ut at de ikke kunne være for eksklusive i valg av venner. Stoltenberg bearbeidet skeptikere i eget parti til å svelge SV og Sp. Erna Solberg har bearbeidet sine til å forstå nødvendigheten av å samarbeide med Fremskrittspartiet.

Det ga resultater for Stoltenberg og hans parti. Han gjenvant posisjonen som statsminister i 2005 og har beholdt makta i åtte år.

Det har gitt resultater for Erna og Høyre. Hun har helt siden valget i 2009 stått i spissen for en høyrebølge som landet knapt har sett før i historien. Under høyrebølgen på 1980-tallet hadde Høyre og Fremskrittspartiet rundt 35 prosents oppslutning til sammen. De siste åra har de i flere målinger hatt nærmere 50 prosent.

Hva innså Erna og hennes medsammensvorne i Høyres ledelse i 2005? Skulle Høyre gjøre seg forhåpninger om å bli et større parti og gjenerobre makta, måtte det bli et bredere folkeparti. Det er selvfølgelig ikke gjort i håndvending for et parti som for mange er en fornem forening. Mange oppfattet Høyre som et kaldt parti, mer opptatt av milliarder enn av mennesker, mer opptatt av kapitalister enn av arbeidstakere. Erna fikk kallenavnet Jern-Erna etter sin strenge framferd som kommunalminister.

Nye Høyre måtte endre seg både i form og innhold. Det hadde vært nødvendig for Høyres svenske søsterparti Moderaterna. Det hadde gitt resultater. Høyre tok etter, men fikk nylig bekreftelse fra Fredrik Reinfeldt at Høyre ikke er en blåkopi, slik Wegard Harsvik i Fagforbundet har som tittel på sin bok om dette.

Stoltenberg hermet også etter sitt svenske søsterparti. Göran Persson hadde vunnet valget for Sosialdemokratene i 2002 gjennom et tett og fornyet samarbeid med det svenske LO. Mobilisering i samarbeid med LO har vært suksessoppskriften for Ap i 2005 og i 2009.

Erkjennelser og samarbeidsforpliktelser har endret Ap på flere måter. Stoltenberg mener Ap er blitt et bedre parti gjennom dette samarbeidet.

Høyres ledelse bestemte seg for å satse mer på velferdspolitikken. Høyre har i skrift og tale konkurrert med Ap om å være det beste velferdspartiet. Mange mener det bare er en valgtaktisk bløff. Men det stikker nok dypere. Et folkeparti kan ikke se på offentlige velferdsordninger som en hemsko for konkurransekraft og utvikling. Det har internasjonal begeistring for den nordiske modellen tilbakevist. Ingen i Norden vinner et valg ved å kutte hardt i velferdsordninger eller i arbeidstakerrettigheter. Hva de gjør etter valget er en annen sak.

Valget vil avgjøre hva som skje med Høyres image og sjel. I åtte år har Høyre vært åpen for et firepartisamarbeid som inkluderer Frp. Det gir Høyre en sentrumsposisjon innad i den borgerlige leir. Resultatene av strategien lot vente på seg. Målingene før landsmøtet våren 2009 var katastrofale. Men partiledelsen holdt standhaftig fast på sin strategi. Det hele kulminerte den samme våren etter Dagens Næringslivs artikkelserie: «Trenger vi Høyre?».

Når så oppslutningen etter hvert steg, ble Høyre enhver borgerlig allianses definitive tyngdepunkt. Hvis denne posisjonen holdes gjennom valget, blir Erna Solberg den sterke, men rundhåndede forhandler om en regjeringserklæring. Alle partier skal få sitt, sa hun på Høyres avsluttende pressekonferanse. Venstre vil ventelig ha større gjennomslag innad i en borgerlig regjering enn som et midtenparti i Stortinget.

Det er først hvis hun inntar regjeringskontorene vi får vite om hun tar av seg silkehanskene, om Jens Stoltenberg får rett i at en regjering dominert av Høyre og Frp vil brutalisere Norge. Hennes svar på Stoltenbergs anklager om dette i Dagbladet tyder på at hun fortsatt har jernklo.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.