Fortsatt makt i Stortinget

Ingress

Meninger

Dagen før 17. mai og markeringen av Grunnlovens 200-årsjubileum demonstrerte Stortinget at det fortsatt er makt i «denne sal». Da støttet flertallet SVs forslag om elektrifisering av hele Utsirahøyden og instruerte mindretallsregjeringen om å sørge for at så skjer. Det vakte naturlig nok reaksjoner, både i regjeringen og i Statoil, som pleier å få det som selskapet vil.

Mer overraskende var det kanskje at Arbeiderpartiet og også LO stiller seg bak forslaget, på betingelse av at det ikke forsinker utbyggingen. Med til historien hører at Miljødirektoratet, før flertallets kupp, hadde gått ut mot Statoils planer om bare delvis elektrifisering. Egentlig er også regjeringen enig i at hele feltet må elektrifiseres dersom Norge skal nå sine klimamål innen 2020. Ikke minst markerer hendelsen hvilken makt Venstre og KrF har når partienes hjertesaker behandles. Likevel brøt stortingsflertallet med sedvane og skikk og bruk denne type saker.

I går var vi vitne til en annen sak der mindretallsregjeringen trolig er i strid med stortingsflertallet. Bønder markerte da sin motstand mot statens tilbud i jordbruksforhandlingene gjennom massive og fargerike demonstrasjoner i hovedstaden. Landbruksminister Sylvi Listhaug virker fast bestemt på å presentere statens siste tilbud som det endelige resultatet av årets forhandlinger. Hun har provosert bøndene kraftig med å vri landbruksstøtten til fordel for større bruk, på bekostning av mindre. Bønder har imidlertid blitt provosert før uten at det har påvirket regjeringers posisjon i slike forhandlinger. Det er lang tradisjon for at Stortinget aksepterer dette, hvor vond bismaken enn er. Det argumenteres med at det motsatte vil undergrave selve systemet for jordbruksforhandlingene.

Men igjen handler det om hjertesaker og om Venstre og KrFs innflytelse. Derfor utelukkes det ikke at Stortinget kan sende Listhaugs proposisjon tilbake. Ap tukler normalt nødig med forhandlingsinstituttet, men kan som opposisjonsparti utnytte situasjonen. Ap er heller ikke på linje med regjeringens politikk og tempo på dette området og kan begrunne sin holdning i Stortinget på den måten. Dette handler imidlertid ikke om politisk spill, men om sterk uenighet om norsk landbruks struktur og framtid. Hvis stortingsflertallet mener kursen Listhaug har lagt opp er feil, bør flertallet manne seg opp til å gi klar beskjed om det. Dagens forhandlingsinstitutt kan ikke være viktigere enn Stortingets holdning.