Fortsatt nullmoms

Ingress

Meninger

Det siste halvåret har debatten om pressens rammevilkår tatt en ny, og hyggelig vending. Flere politiske partier, og organisasjonen Mediebedriftene, har innsett at nullmoms må gjelde ikke bare for papiravisene, men også for de digitale utgavene. Dette har kommet som en direkte konsekvens av at økonomien for mediehusene fortsetter å utvikle seg i en ikke fullt så hyggelig retning. Amedia, som består av en rekke lokalaviser i hele landet, må trolig kutte med så mye som 500 millioner kroner i løpet av de neste par årene. Inntektssvikten i avisene i fjor var på 107 millioner kroner. Schibsted kutter også jevnt og trutt, med dramatiske utslag. Aftenposten har varslet nedbemanning. I Fædrelandsvennen skal de ansatte skal ha fått beskjed om at en av fire ansatte må finne seg noe annet å gjøre. Dagbladet har selv også nylig nedbemannet.

Nå melder imidlertid Klassekampen at Mediebedriftene, Kulturdepartementet og Finansdepartementet skal ha blitt enige om et kompromiss: en felles lavmoms på åtte prosent for papiraviser og digitale utgaver, med en periode på fem år der papiravisene fortsatt skal ha nullmoms. Mediebedriftene går altså bort fra sin ambisjon om å bevare nullmomsen. Det finner vi merkelig. Det er nå politisk flertall på Stortinget for nullmoms, med Frp, Krf, SV og Ap. Men hvorfor i all verden skal de kjempe for en sak som en av de viktigste organisasjonene i bransjen selv ikke støtter? Det er nok flere enn vi som rister på hodet.

Tanken om at det ville være umulig å få på plass nullmoms for de digitale utgivelsene har ligget til grunn for kompromissiveren. Mediebedriftene var inntil i våres - og i følge Klassekampen igjen nå - av den oppfatning at åtte prosent var det laveste man kunne håpe på. Det er historieløst. At ordet ikke skal skattlegges har en lang tradisjon her til lands, en kulturpolitisk innretning for å sikre gode vilkår for nyhet, debatt og meningsbrytning. Av samme grunn er det heller ikke moms på papirbøker. Overgangen til elektronisk formidling forringer selvsagt ikke verdien av dette. Snarere tvert imot. Norske medier har tøffere konkurranse enn noensinne, fra internasjonale aktører som Google og Facebook som tar en voksende andel av annonseinntektene - nesten uten å betale skatt. Det gir bare enda sterkere kraft til det kulturpolitiske argumentet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook