RASTRAGEDIE:  Letemannskaper leter etter overlevende etter rasulykken i Vassdalen i mars 1986. 16 soldater fra Ingeniørbataljonen omkom i ulykken.  Foto: Dagbladet
RASTRAGEDIE:  Letemannskaper leter etter overlevende etter rasulykken i Vassdalen i mars 1986. 16 soldater fra Ingeniørbataljonen omkom i ulykken.  Foto: DagbladetVis mer

Debatt: Vassdalenulykken

Fortsatt store og åpne sår

Vi støtter kravet om en gjennomgang av granskingen som ble gjort i 1986.

Meninger

Etter at boken om Vassdalenulykken kom ut, og etter at vi i år rundet 30 år siden ulykken, er det satt et nytt kritisk fokus på granskingen av ulykken som krevde 16 unge soldaters liv i mars 1986.

Både pårørende, soldater som overlevde raset, stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen fra Frp og Fylkestinget i Troms har krevd ny gransking av ulykken. Også daværende brigadesjef Arne Pran mener en ny gjennomgang bør vurderes i håp om å få svar på ubesvarte spørsmål. Spørsmål han mener ikke er besvart er blant annet hvem som satt i øvingsstaben ulykkesdagen, og hvorfor staben ikke var til stede da det ble levert en lapp der om at Vassdalen var stengt. Han mener i tillegg det ikke er besvart hvorfor Ingeniørtroppen ble kommandert inn i det aktuelle området der skredet gikk, i stedet for på andre siden av elven og dalen. Pran har vist til skredkart som klart markerer skredfare der troppen gikk, mens det på motsatt side av dalen ikke var slik skredfare.

Som forfattere av boken «Vassdalenulykken – Den siste dagen» støtter vi kravet om en gjennomgang av granskingen som ble gjort i 1986. I boken har vi tatt for oss hendelsesforløpet både før, under og etter ulykken. Den er blitt beskrevet som en bok som i detalj bringer til torgs omstendighetene da troppen fra Ingeniørbataljonen ble beordret inn i Vassdalen 5. mars 1986, der halve troppen omkom i et voldsomt snøskred.

I dag – over 30 år etter dødsulykken – kan det være på sin plass at skylden for denne ulykken blir plassert. Det er nemlig slik at flere pårørende føler at den ikke ble plassert, og noen av dem sitter med en følelse av at myndigheter mener soldatene selv hadde skyld i sin egen død.

Det er liten tvil om at Forsvaret ved å sende soldater inn i Vassdalen en dag da alle faresignaler om snøskred varslet rødt, brøt det meste av det som kunne brytes av sikkerhetsforskrifter og ikke tok nødvendige sikkerhetshensyn. Vi mener det er gått for lang tid til at militære ledere i dag kan stilles til ansvar. Men vi mener det er på sin plass at Forsvaret, eller for så vidt den norske stat, tar et ansvar. Det ansvaret kan være at man gjennomgår granskingen som ble gjort og at man også ser på erstatninger som ble utbetalt. Den dag i dag er det soldater som overlevde ulykken og også pårørende til dem som omkom som føler de ikke fikk den hjelp og støtte som de mener de skulle ha hatt.

Flere soldater som overlevde raset i Vassdalen i 1986 har kontaktet oss som forfattere etter at boken kom ut. Det er slik vi vurderer det fortsatt store og åpne sår etter ulykken. Flere mener Forsvaret har glemt dem. Vi mener samtlige av disse bør kontaktes for oppfølging og eventuelt hjelp. Noen har slitt hele livet etter ulykken, og gjør det fortsatt.

En fullgod kompensasjon/erstatning for alle soldatene som ble fysisk og psykisk skadd under ulykken bør vurderes. Det samme bør vurderes til etterlatte og pårørende etter en ulykke med et omfang som dette, og der skyldspørsmålet neppe kan være spesielt vanskelig å plassere – all den tid det var Forsvaret som sto bak øvelse Anchor Express og som derigjennom beordret soldatene inn i det rasfarlige området.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook