OVERLEVDE: Afghanistan-veteran Kjetil Bragstad overlevde bilbomben som tok livet av soldatkameraten Kristoffer Jørgensen i Meymaneh i 2007, men ble kvestet for livet. Han etterlyser bedre oppfølging. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
OVERLEVDE: Afghanistan-veteran Kjetil Bragstad overlevde bilbomben som tok livet av soldatkameraten Kristoffer Jørgensen i Meymaneh i 2007, men ble kvestet for livet. Han etterlyser bedre oppfølging. Foto: Benjamin A. Ward / DagbladetVis mer

Debatt: Veterankonferansen

Fortsatt utfordringer for veteranene

Det er i dag ti år siden bilen jeg satt i kjørte på en veibombe i Afghanistan. Tilfeldig nok avholdes også veterankonferansen i dag.

Meninger

Jeg er heldig og har det bra, men det har unektelig vært en del utfordringer på veien.

Det er samtidig gjennomført en rekke tiltak med målsetting om bedre ivaretakelse av veteraner, og det er bra!

Til tross for at det ofte er fokus på dem som får ulike skader, slipper heldigvis de fleste unna uten noen form for skader. Jeg vil påstå at mulighetene for å holde kontakt for alle veteraner, skadde eller ei, i dag er bedre enn noensinne. Jeg opplever ofte at debatten preges av muligheter, begrensninger og frustrasjon hos enkelte.

VETERAN: Kjetil Bragstad.
VETERAN: Kjetil Bragstad. Vis mer

Løsningen er å innføre ulike tiltak, som bedre informasjon om muligheter og begrensninger, rehabilitering og behandling, erstatning, tettere oppfølging fra Nav og et bedre samarbeid mellom involverte aktører i den enkelte sak. Det er mye her jeg selv også har opplevd som spesielt utfordrende. Mye er gjort, men noe gjenstår.

I det offentlige eksisterer allerede lovfestede rettigheter for pasienter og brukere, med påfølgende plikter fra blant andre helsemyndighetene. Det finnes også enkelte erstatningsordninger.

Idet jeg våknet opp på sykehuset for snart ti år siden, var det to mål som var viktige for meg: å bli så normal som mulig, og å jobbe – helst i Forsvaret. Mange dyktige ledere jeg har fått æren av å bli kjent med underveis har hjulpet meg godt, og det gjør meg utrolig ydmyk og stolt. Likevel blir det dessverre vanskelig når enkelte ting står i veien.

God helse krever riktig oppfølging og informasjon om mulighetene for behandling og oppfølging. Det får man ikke i dag. Trygghet med jobb, framtidsutsikter og økonomi er også viktig. Det er da lite motiverende at staten tilbyr 588.000 for å dekke tapt inntekt for all framtid, når inntektstapet på fire år har vært 440.000, til tross for at man har forsøkt å jobbe fullt.

Når man går en usikker framtid i møte, både med helse, jobb og framtidsutsikter ellers, og man i tillegg blir møtt av mistenkeliggjøring av forsikringsselskapet, som tilbyr en totalt urealistisk økonomisk kompensasjon, gir det dårlige insentiver til å komme seg videre. Kommunikasjonen i det offentlige må bedres, spesielt mot pasient og bruker, og utmålingen i yrkesskadeforsikringsloven økes betraktelig. Hvis ikke, vil nestemann som amputerer en fot møte de samme utfordringene – uavhengig av om man er veteran eller ei.