LEDER

Juss, kjønn og metoo

Fortsetter å utdanne jurister som tror loven er lik for alle

Dagbladet mener: Dropp nye utredninger og bli med i vår tid, jurister.

KVINNEDOMINANS: I regjeringsforhandlingene på Jeløya har kvinner vært ledere, men i jussen er makt fortsatt kjønnsløst.
Foto: Lennart Pettersen / Høyre / NTB scanpix
KVINNEDOMINANS: I regjeringsforhandlingene på Jeløya har kvinner vært ledere, men i jussen er makt fortsatt kjønnsløst. Foto: Lennart Pettersen / Høyre / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.

Etter den brede oppmerksomheten om utfallene av metoo-kampanjen, er det nødvendig å følge opp med forslag til løsninger på et stort samfunnsproblem. Selv om avsløringene de siste månedene i hovedsak har handlet om forhold som ikke rammes av straffeloven, er det viktig å minne om at feltet langt ifra er tomt for lover og regler. De finns, men blir i for liten grad overholdt og utnyttet. Arbeidsgivere har innrømmet at de verken har hatt oversikt over sine plikter eller ansattes rettigheter, eller fulgt de opp slik man er pålagt. Derfor er det på tide å se på metoo-problematikken i sammenheng med justis- og rettsvesenets håndtering av sextrakassering, vold og overgrep mot kvinner.

I en fersk rapport om «Juss og kjønn», bestilt av Universitetet i Oslo og omtalt i Klassekampen, avdekker forskerne at kjønnsperspektivet er så å si fraværende ved landets største jusstudie. Fremtidige dommere og advokater lærer ingenting om for eksempel stereotype holdninger i voldtektssaker og saker om vold i nære relasjoner. Konservative jurister ser jussen som en kjønnsnøytral arena, men det burde være pensum på grunnfag at nøytrale lover og regler kan ha ulik virkning for kvinner og menn. Når fakultetet fortsetter å utdanne jurister som lever i den villfarelsen at loven virker likt for alle, setter det spor hos både politi, påtalemyndighet og domstolene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer