KVINNEDOMINANS: I regjeringsforhandlingene på Jeløya har kvinner vært ledere, men i jussen er makt fortsatt kjønnsløst.
Foto: Lennart Pettersen / Høyre / NTB scanpix
KVINNEDOMINANS: I regjeringsforhandlingene på Jeløya har kvinner vært ledere, men i jussen er makt fortsatt kjønnsløst. Foto: Lennart Pettersen / Høyre / NTB scanpixVis mer

Juss, kjønn og metoo

Fortsetter å utdanne jurister som tror loven er lik for alle

Dagbladet mener: Dropp nye utredninger og bli med i vår tid, jurister.

Meninger

Etter den brede oppmerksomheten om utfallene av metoo-kampanjen, er det nødvendig å følge opp med forslag til løsninger på et stort samfunnsproblem. Selv om avsløringene de siste månedene i hovedsak har handlet om forhold som ikke rammes av straffeloven, er det viktig å minne om at feltet langt ifra er tomt for lover og regler. De finns, men blir i for liten grad overholdt og utnyttet. Arbeidsgivere har innrømmet at de verken har hatt oversikt over sine plikter eller ansattes rettigheter, eller fulgt de opp slik man er pålagt. Derfor er det på tide å se på metoo-problematikken i sammenheng med justis- og rettsvesenets håndtering av sextrakassering, vold og overgrep mot kvinner.

I en fersk rapport om «Juss og kjønn», bestilt av Universitetet i Oslo og omtalt i Klassekampen, avdekker forskerne at kjønnsperspektivet er så å si fraværende ved landets største jusstudie. Fremtidige dommere og advokater lærer ingenting om for eksempel stereotype holdninger i voldtektssaker og saker om vold i nære relasjoner. Konservative jurister ser jussen som en kjønnsnøytral arena, men det burde være pensum på grunnfag at nøytrale lover og regler kan ha ulik virkning for kvinner og menn. Når fakultetet fortsetter å utdanne jurister som lever i den villfarelsen at loven virker likt for alle, setter det spor hos både politi, påtalemyndighet og domstolene.

Juridisk fakultet vedtok i 2003, altså for 15 år sida, å integrere kjønnsperspektivet i undervisningen. Siden er ingenting gjort. Den nye rapporten tas imot med varsel om å utarbeide enda en rapport om hva som må gjøres. Fakultetet er om ikke annet dårlige forbilder for byråkratiet som er befolket av jurister som heller ikke vet forskjell på kvinner og menn og trolig ikke vil vite det innen dette århundre hvis juristene fortsetter å utrede saken i samme tempo.

Juristenes manglende kjønnsperspektiv og gammeldagse holdninger avsløres jevnlig i domsavsigelser i voldtektssaker, hvor instruks til juryen også har vist seg mangelfull. I lys av metoo-revolusjonen må både det juridiske fakultet og domstolene følge bedre med i timen og være mer offensive.

Det er påfallende at den juridiske ekspertisen har vært så lite etterlyst i høsten og vinterens store debatt i annet enn spørsmål om offentliggjøring. Jussen må ikke oppleves som irrelevant i tidas viktigste stridsspørsmål. Dropp nye utredninger, fullfør vedtaket og bli med i vår tid.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook