GRASROTOPPRØR?  Emma Sulkowicz? kunstprosjekt er vanskelig å mene noe om. Amerikanske studenters sensurtendenser, derimot, fortjener kritikk, skriver Dagbladets kommentator Inger Merete Hobbelstad.  Foto: NTB Scanpix
GRASROTOPPRØR? Emma Sulkowicz? kunstprosjekt er vanskelig å mene noe om. Amerikanske studenters sensurtendenser, derimot, fortjener kritikk, skriver Dagbladets kommentator Inger Merete Hobbelstad. Foto: NTB ScanpixVis mer

Forundret dartskive

Er det rimelig at en student skal få sitt og medstudenters studieløp skreddersydd etter sin egen, biografisk betingede sårbarhet?

Meninger

Det er interessant å bli gjort til fiende av noe du ikke er mot. I Dagbladet 27. juni viser Emil Flatø til min kritiske kommentar om amerikanske studenter krav om «trigger warnings» på potensielt støtende pensumlitteratur og boikott av debattdeltagere.

Min tekst stilles opp som motsetning til prosjektet til Emma Sulkowicz, som bærer en madrass rundt på Columbia-universitetet som protest etter at hun mener universitetet ikke tok voldtektssaken hennes alvorlig. Det er en spesiell sak som jeg ikke har bestemte meninger om, og ikke nevner. Men når Flatø lister opp truslene Sulkowicz mottar, skriver han at jeg "derimot" skriver at problemet er at studentenes hud har blitt tynnere. Selv ser han på nyfølsomheten som et grasrotopprør mot mektige institusjoner.

Dette er pussig resonnering. Alle mener at universiteter fortjener kritikk hvis de ikke tar tak i overgrepssaker. Alle mener det er verd å lytte til forskjellige minoritetsstudenters erfaringsbaserte synspunkter. Problemet er når de som kommer med disse perspektivene, vil hindre andre i å komme med sine; når erfaringene brukes som argument for å renske pensum for det som kan skape ubehag og kneble forelesere. Flatø spør om man ikke kan se for seg at en transkvinne fra sørstatene kan trenge et «trygt rom for å formulere en identitet». Det er slett ikke vanskelig å se for seg . Men det rommet er primært blant venner, hos psykologen eller i interessegruppen. Eller mener Flatø det er rimelig at denne studenten skal få sitt og medstudentenes studieløp skreddersydd etter sin egen, biografisk betingede sårbarhet?

En student som bærer på spesifikke traumer, vil trolig kunne unngå belastende stoff gjennom en prat med foreleser ved semesterstart. De mest sårbare kan ellers alltids velge studier som i mindre grad utforsker lys og mørke i litteraturen og historien.

Flatø mener jeg er konspiratorisk og anekdotisk selv om jeg advarer mot å basere seg på anekdoter. Han kaller meg "klassisk konservativ" selv om argumentasjonen min, om den nå må plasseres ideologisk, snarere er liberal. Det dreier seg ikke om å bevare noe, men å peke på farene ved å ville slippe å forholde seg til at en diskurs i det hele tatt finnes; i å være så indignert over et synspunkt at man nekter å gå inn i det, sjekke premissene, lese boken, og argumentere mot det - men heller vil hindre det i å bli fremført. Det er uakademisk og innsnevrende, om det kommer fra studenter eller institusjoner. Når Flatø skriver at jeg har forsvart Jaquesson-sketsjen, må jeg peke på at jeg har kalt den problematisk, selv om jeg har vært mer kritisk til sketsjens arrigste kritikere.

Jeg har lenge sett på Flatø som en begavet skribent. Det er derfor med forundring jeg registrerer at jeg har vært dartskive for minst fem piler fra ham, og at jeg ikke kjenner en eneste skramme.