Forutsetning for verneplikten

KVINNELIG VERNEPLIKT: Tillitsmannsordingen i Forsvaret har i flere år flagget saken om en kjønnsnøytral verneplikt, som selvsagt også vil omfatte kvinner. Vi er svært fornøyd med at forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen nå varsler en politisk debatt rundt dette temaet, og vi ønsker også flere partier på banen rundt dette spørsmålet.

Den allmenne verneplikten ble innført for flere hundre år siden, og det var den gang en selvfølge at loven kun omhandlet menn. Kvinner hadde ikke stemmerett, deres plass var i hjemmet, og de var strengt talt ikke ansett som borgere. Vi er heldigvis kommet lengre i dagens samfunn, og derfor er det på høy tid at vi diskuterer også kjønnsnøytral verneplikt.

Det har i det siste vært et stort fokus på kvinner i Forsvaret. Det vil i den kommende tiden bli gjort en rekke tiltak innen både rekruttering, utstyr og holdninger til kvinner. Dette er en satsing som vi setter stor pris på, og dette bør bane vei for en kjønnsnøytral verneplikt.

Gunnar Garbo og Birgit Brock-Utne slakter i et innlegg i Dagbladet 8.august regelrett forsvarsministerens eventuelle planer om å innføre en kjønnsnøytral verneplikt. Det blir nesten useriøst når de sammenligner en kjønnsnøytral verneplikt med å innføre en likestilling i landets fengsler og blant verdens torturister. Slike utspill velger derimot Vernepliktsrådet å se bort i fra, og ønsker nå en prinsipiell og hevet debatt.

I dag fremstår Forsvaret som den største mannsbastionen i landet. Det har gjennom flere år vært gjort forsøk på å heve antallet kvinner, men resultatene har mildt sagt latt vente på seg. Kvinner er og blir en ressurs i alle moderne og fremtidsrettede organisasjoner i dagens samfunn.

Vi vet at kvinner i de fleste tilfeller løser oppgaver like godt som menn, og i noen tilfeller også bedre. Erfaringer fra fredsbevarende operasjoner i ikke-vestlige land viser at kvinner er en svært stor ressurs. Noen av de viktigste oppgavene vi har i utlandet er å sørge for at befolkningen føler trygghet og støtte ved vår tilstedeværelse. Våre soldater ønsker å få forståelse for hvordan situasjonen oppfattes, og vi har erfart at fremstillingen av dette varierer sterkt mellom de kjønnene. Vi ser at lokale kvinner kvier seg for å utlevere seg til mannlige soldater, men når man møter en av samme kjønn er situasjonen en annen. Dette er bare ett eksempel på hvordan kvinner, også i freds- og krigs-situasjoner fremstår med kvaliteter som gagner både Forsvaret og ikke minst den lokale befolkningen.

Garbo og Brock-Utne gjør også et stort nummer ut av Forsvaret i dag ikke tar i bruk alle vernepliktige. Det er åpenbart at de ikke har sett tallene fra Vernepliktsverket som omhandler dette. Hvis man tar utgangspunkt i at et kull med gutter består av 28.000 ungdommer, og at Forsvaret kun har behov for rundt 9.000 soldater, så kan det virke som om 19.000 ungdommer «slipper unna». Statistikken sier derimot at det er svært mange som faller fra, både på sesjon og i etterkant, fordi de rett og slett ikke blir funnet skikkete nok til militærtjeneste. Dermed har Forsvaret et reelt innkallingsgrunnlag på 13.000 ungdommer. Videre faller mange fra under de første dagene og under tjenesten, og det gjør at vi har rundt 9.000 soldater inne til tjeneste hvert år. Dette gir kanskje en bedre forståelse for at Forsvaret faktisk trenger et økt rekrutteringsgrunnlag.

Ved også å ha mulighet til å rekruttere jenter, vil Forsvaret sørge for et større mangfold og ikke minst få bedre og mer motiverte soldater. Dette er noe som vil styrke vår egen organisasjon både her hjemme og når vi deltar i internasjonale operasjoner.

Prinsipper pleier å være et velbrukt ord blant politikerne, og i denne saken bør våre likestillingsprinsipper stå høyt. For Tillitsmannsordingen i Forsvaret er ikke spørsmålet hvorfor kjønnsnøytral verneplikt bør innføres, men hvorfor ikke.