STERKE DAMER: «Bancroft» er en miniserie som utvikler seg litt i retning av dusinvare. Manus er noe forutsigbart og replikkene akkurat passe klisjeaktige og litt i overkant tøffe, mener vår anmelder. Foto: NRK
STERKE DAMER: «Bancroft» er en miniserie som utvikler seg litt i retning av dusinvare. Manus er noe forutsigbart og replikkene akkurat passe klisjeaktige og litt i overkant tøffe, mener vår anmelder. Foto: NRKVis mer

Anmeldelse: «Bancroft»

Forutsigbar krim som reddes av gode skuespillere

Uortodoks politikvinne får has på forbrytere med metoder hun neppe har lært ved politihøgskolen.

«Bancroft» er nok en britisk miniserie som NRK har kjøpt inn og som skal vises i fire omganger. Premiere er fredag 5. oktober.

I serien møter vi to sterke politikvinner i hovedrollene, først og fremst Elisabeth Bancroft. Hun er den som har jobbet lenge med å fakke skurker, voldsmenn og mordere. Hun kan jobben sin utmerket, både ute i felt og på kontoret. Ingen bøller med henne.

Bancroft

4 1 6

Krim

5.oktober
Beskrivelse:

Denne serien reddes av sterke damer i hovedrollene.

Kanal:

NRK TV

«Gode skuespillere, forutsigbart manus.»
Se alle anmeldelser

Uortodokse Bancroft er høyt dekorert for sitt meget gode arbeid innenfor politikorpset i Nord-England. Dette selv om hun er den innenfor politiet det også stilles en del spørsmål rundt. Særlig om hvordan hun får has på forbrytere med metoder som hun neppe har lært ved politihøgskolen.

Men, hennes originale metoder viser seg å fungere tilfredsstillende, og derfor får hun får stort sett holde på med sitt. I tillegg er denne serien tuftet på at de aller fleste, både i politiet og ellers, har mange dystre spøkelser fra gamledager som de sliter med. Spøkelser som de definitivt ikke ønsker skal komme fram i dagslyset.

Nerve

Her ligger det en god og velkjent nerve, fordi hvem skjuler hva og hvorfor? Men, «Bancroft» er også en miniserie som utvikler seg litt i retning av en dusinvare. Dette her har du sett mange ganger tidligere. Spesielt hvis du fulgt tv-krim de siste 30 åra.

Her er det tidvis lite nytt, og litt for lite spennende utvikling i skyggen av blålysene. Manus er noe forutsigbart og replikkene akkurat passe klisjeaktige og litt i overkant tøffe. Lite troverdig, rett og slett. Folk snakker da ikke slik sammen, eller?

Vi får også dvele litt med hvor vanskelig det er å beholde seg selv, og kjærligheten, når du er dedikert til ditt virke. Sett slikt tidligere? Vil tro det, og det er synd ettersom vi liker mange av anslagene her, men de drukner ofte i:

Det-var-det-vi-visste!

Angrer

Det er skuespiller Sarah Parish, et kjent ansikt for dere som følger britiske filmer og tv-serier nøye, som med stoisk ro og troverdighet spiller den noe skumle karakteren Bancroft. Hun har som sagt lang fartstid, og hun har sine djupe arr. Hun har opplevd et par dystre episoder, som ung betjent, saker som fortsatt rir henne som en mare.

Og selvsagt dukker derfor opp en pensjonert detektiv som angrer på en spesiell drapssak.

I tillegg er det også en uniformert politisjef eller to i bakgrunnen. Der den ene først er en figur du lurer på hva egentlig gjør i dette politihuset, foruten å være en flaskehals.

I ly av dette finner vi den andre hovedrollene, den unge etterforskeren Katherine Steven, spilt av Faye Marsay.

Hun føler seg en smule forbigått ettersom hun blant annet ikke får lov til å være med på de virkelig tunge oppdragene. Hun blir sittende på kontoret når det jaktes på den verste narkovoldsgjengen sør for Glasgow, vi snakker om familiebedriften i vold, bestikkelser og drap, the Kamaras.

Kalde spor

Katherine blir nemlig satt til å ta opp igjen en sak med ganske så kalde spor. Hun skal forsøke å løse et uoppklart mord som ble begått for 27 år siden. En sak som det viser seg ikke ble etterforsket skikkelig den gang da av den pensjonerte detektiven. Hvorfor? Og hvem var den unge konstabelen som gikk inn i det huset der den drepte lå på gulvet? Eller gikk hun ikke inn? Hva skjedde? Har dette med politikammeret å gjøre? Familien? Forsmådd ektemann? Sjalusi? Mye blod er det okke som.

Men skjult i disse kalde sporene ligger det mange ubehageligheter og kanskje mange svar, noe som gjør at serien Bancroft også er verdt å se på. Dette selv om cold cases er en sjanger svært mange tv-serieproduksjoner, med variert hell, har brukt de siste åra. Her funker det okay.

Men, har du god tid i høst? Da kan du godt følge disse to politikvinnene. De som etterhvert blir et slags team på jakt etter sannhet i lovens navn, både i nåtid og fortid. Hvem skjuler hva? Hvem er egentlig Bancroft? Er hun til å stole på?

Vi skal ikke sammenlikne Bancroft særlig mye med den geniale BBC-serien «Line of Duty», fordi da hadde ikke Bancroft fått mange øyne på den fordømte terningen. Derfor vurderes Bancroft på egne ustøe bein: Gode skuespillere, noe forutsigbart plot, den lodder ikke særlig djupt, men den har en iboende ubehagelighet ved seg også.