FINANSMINISTER: - Det skal stilles samme krav til åpenhet, risiko og avkastning ved investeringer utenfor børs som for fondets øvrige investeringer, skriver Siv Jensen. Her ved forrige ukes framlegglegging av årets stortingsmelding om forvaltningen av Statens pensjonsfond.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix
FINANSMINISTER: - Det skal stilles samme krav til åpenhet, risiko og avkastning ved investeringer utenfor børs som for fondets øvrige investeringer, skriver Siv Jensen. Her ved forrige ukes framlegglegging av årets stortingsmelding om forvaltningen av Statens pensjonsfond. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpixVis mer

Forvaltning av et stort ansvar

Vi vil vurdere om investeringer i infrastruktur for fornybar energi utenfor børs kan gjennomføres som en del av fondets miljømandater. Dette er ikke et klimatiltak.

Meninger

Regjeringen la i forrige uke frem den årlige stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond. Vi skal være stolte av fondet og måten det forvaltes på. Forvaltningen er bygget sten for sten, der endringene vi gjør bygger på grundige vurderinger og bred politisk oppslutning. Det er også utgangspunktet når vi vurderer nye investeringsområder for fondet.

Med Statens pensjonsfond utland, populært kalt oljefondet, vekker Norge oppsikt i utlandet. Få andre land med store naturressurser har lykkes med å bygge opp et slikt fond. Vi har et solid rammeverk der statens løpende inntekter fra olje og gass spares i fondet. Det vi tar ut fra fondet for å bruke over statsbudsjettet skal over tid følge fondets forventede realavkastning, i tråd med handlingsregelen.

Fondet legger til rette for at oljeformuen bidrar til å finansiere offentlige utgifter, som veier og sykehus, både i dag og for kommende generasjoner. Dette vil særlig være viktig etter hvert som befolkningen blir eldre og utgiftene til pensjoner, helse og omsorg øker. Siden fondet er plassert i utlandet bidrar det til å skjerme norsk økonomi og statsbudsjettet fra svingende petroleumsinntekter.

Pensjonsfondet skal oppnå best mulig avkastning uten å ta for stor risiko. Derfor eier fondet en liten andel i et stort antall børsnoterte selskaper og obligasjonslån over hele verden. Det betyr ikke at fondet aldri vil tape penger, men at konsekvensene hvis et enkelt selskap eller en bransje får problemer, er begrenset.

Det er mange som har forslag om nye investeringsmuligheter, eller peker på problemer som kunne vært løst ved å bruke fondet som et politisk instrument. På Stortinget er det imidlertid bred enighet om at fondet ikke skal være et virkemiddel i Norges klima- eller utenrikspolitikk. Beslutninger som angår fondet må ta utgangspunkt i lønnsomhet og risiko, ikke i politiske mål.

For meg et dette svært viktig. Å forvalte oljeformuen er et stort ansvar. Fondet er vår felles sparekonto. Det er dine og mine penger. De skal bidra til velferd, pensjoner og trygghet for oss alle, nå og for kommende generasjoner.

Vi må samtidig være åpne for å se på endringer som støtter opp under fondets formål. Betingelsene rundt oss endrer seg, og det må forvaltningen ta hensyn til.

I fjor endret vi anslaget for fondets forventede realavkastning, fra fire til tre prosent. Gjennom handlingsregelen setter det rammene for hvor store overføringene fra fondet til statsbudsjettet skal være over tid. Bakgrunnen var forventninger om varig lavere kapitalavkastning fremover. Samtidig ble aksjeandelen i fondet økt fra 62,5 til 70 prosent. Andelen aksjer er den enkeltbeslutningen som betyr mest for fondets forventede avkastning og risiko.

I årets melding vurderer vi om Norges Bank bør kunne investere fondet i selskaper utenfor børs. Så langt er slike investeringer begrenset til eiendom.

Fornybar energi er et område i vekst, der mange av investeringsmulighetene er utenfor børs. Fremover vil vi vurdere om investeringer i infrastruktur for fornybar energi utenfor børs kan gjennomføres som en del av fondets miljømandater. Dette er ikke et klimatiltak. Det skal stilles samme krav til åpenhet, risiko og avkastning som for fondets øvrige investeringer. Det vil være behov for å hente inn mer informasjon for å kunne belyse saken på en god og grundig måte. Vi vil legge frem saken for Stortinget så snart den er ferdig utredet.

I meldingen har vi har også vurdert om det skal åpnes mer generelt for aksjeinvesteringer i selskaper utenfor børs. Det kan gi flere investeringsmuligheter, men kan også utfordre vår forvaltningsmodell som er kjennetegnet ved åpenhet, lave kostnader og investeringer nær referanseindeksen. For investeringer utenfor børs finnes det ikke gode referanseindekser. Å vurdere og kommunisere resultatene vil være vanskeligere enn for investeringer på børs.

Det er usikkert om det er mulig å oppnå samme åpenhet om aksjeinvesteringer utenfor børs som for fondets øvrige investeringer. Åpenhet er en forutsetning for bred oppslutning om og tillit til forvaltningen. De årlige kostnadene ved slike aksjeinvesteringer er også høye, hele seks prosent av forvaltet kapital. Til sammenlikning er dagens kostnader til ekstern aksjeforvaltning på børs om lag 0,5 prosent. Vår vurdering er at aksjeinvesteringer utenfor børs ikke passer for pensjonsfondet.

Fondet er langsiktig og eier en liten andel av verdens verdiskaping. Handlinger som ikke er bærekraftige, for eksempel fordi de skader miljøet, vil over tid også kunne virke negativt inn på fondets avkastning. Innen ansvarlig forvaltning er fondet blant de ledende internasjonalt, med blant annet etiske kriterier for utelukkelse av selskaper. Vi forventer at selskaper følger opp miljø, samfunn og selskapsstyring i sin virksomhet generelt.

Min vurdering er at pensjonsfondet er forvaltet godt. Siden 1998 har fondet hatt en årlig realavkastning på litt over fire prosent i gjennomsnitt. I fjor økte fondet totalt med nesten 1 000 milliarder kroner.

Vi kan ikke forvente slik avkastning hvert år. Vi må være forberedt på at det kan komme store og raske bevegelser i finansmarkedene, også i negativ retning. Det har vi sett mange ganger opp gjennom historien. Men gjennom å spre investeringene, begrense risikoen og begrense uttakene, forsøker vi hele tiden å sikre at fondet bevares og vokser over tid.

Sparepenger kan ikke erstatte arbeid og verdiskaping, men fondet gir oss handlefrihet i økonomiske nedgangstider og større evne til å dekke fremtidens pensjonsregninger. Det er få andre land forunt. Å forvalte fondet på vegne av alle nordmenn er et stort ansvar. Norske politikere står i stor grad samlet om hvordan det ansvaret skal utøves. Det er en stor styrke.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook