Forvandlingen

Det er femten år siden norsk black metal for første gang kom i medias søkelys. Historien om albumaktuelle Satyricon tegner et godt bilde av hva som har skjedd med sjangeren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

• Les anmeldelsen av «The Age Of Nero» her

Når Satyricon denne uka slipper platen «The Age Of Nero», er det både mørke og sterke krefter i sving. Et velsmurt internasjonalt promoapparat fra den amerikanske metalgiganten Roadrunner Records - som også gir ut millionselgere som Nickelback og Slipknot - har sørget for at Satyricon-sjef Sigurd Wongraven er på forsiden av metalbibelen Kerrang!.

Og Wongraven - som hos likningskontoret er registret med millioninntekt for 2007 - har ifølge det norske distribusjonsselskapet Indie Recordings gjort mellom 150 og 200 intervjuer bare de siste ukene. Black metal er blitt business, og veien fra entusiastisk kassettsalg til internasjonal lansering er belagt med ti år med hardt arbeid og målrettede ambisjoner.

Det har ikke alltid vært slik.  I 1993 inntar Florida-bandet Morbid Angel hovedstadens Sentrum Scene. Utenfor konsertlokalet vrimler det av representanter for det stadig voksende black metal-miljøet i hovedstaden. Konserten, som har tiltrukket seg drøye tusen mennesker, er et glimrende sted å markedsføre både seg selv og sitt band. Et av bandene som har møtt opp for å gjøre forretning, er det da obskure bandet Satyricon.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer