Forvaring til besvær

Ingress

Meninger

DRAPSMANNEN OG NOKAS-RANEREN Kjell Alrich Schumann fikk en dom på seksten års forvaring med en minstetid på ti år. Under ranet skjøt og drepte Schumann politimannen Arve Sigve Klungland. For kort tid siden søkte Schumann om prøveløslatelse, slik han etter loven har anledning til. Trondheim tingrett kom til at Schumann kan løslates med en prøvetid på fem år. Det er stilt strenge krav når det gjelder arbeid, bosted, behandling hos psykolog, bevegelsesfrihet og kontroll. Blir vilkårene brutt, vil soningen fortsette i lukket anstalt. Retten legger stor vekt på de muligheter som en slik prøveløslatelse gir når det gjelder rehabilitering til et liv utenfor kriminalitet.

TINGRETTENS AVGJØRELSE har møtt sterk kritikk. Det har sammenheng med alvoret i de forbrytelsene som Schumann er dømt for, men også at han kommer ut tidligere enn andre NOKAS-ranere som «bare» fikk fengsel. Påtalemyndigheten motsatte seg løslatelse, og vurderer å anke. Selv justisminister Anders Anundsen (Frp) har grepet fatt i saken. Han sier hensikten med forvaringsordningen ikke var at de som dømmes til forvaring skal løslates tidligere enn de som får ordinær dom. Justisministeren stiller spørsmål om systemet fungerer slik Stortinget forutsatte.

FORVARING ER EN REAKSJON som benyttes når tidsbestemt straff ikke ansees tilstrekkelig til å verne samfunnet. Den benyttes bare ved særlig grove og krenkende forbrytelser, og når det er nærliggende fare for gjentakelse. Selv om en forvaringsdom inneholder en tidsramme og en minstetid, er den i prinsippet tidsubestemt og kan vare livet ut. Soningsvilkårene er strenge. Samtidig bygger forvaringsstraffen på at domfelte skal endre atferd og tilpasse seg et lovlydig liv. Innhold og ressursbruk i soningen legges opp med tanke på dette. Når den forvaringsdømte ikke lenger ansees å utgjøre en fare for samfunnet, og minstetida er sonet, skal prøveløslatelse besluttes.

DET KAN SELVSAGT STILLES spørsmål ved om tingretten har foretatt en realistisk vurdering av om Kjell Alrich Schumann utgjør en alvorlig fare for samfunnet. Men det er uansett dette som er spørsmålet etter loven, ikke om han har sonet lenge nok. Rehabilitering, ikke hevn, må fremdeles være det bærende elementet i strafferetten.