Forvirrede livsnytere

JEG SYNES ting er skakkkjørt når kvinner som Jill Loga (Dagbladet 5. mai) ser på café-liv som innholdsrikt (kvinner som har brukt sine mest fruktbare år på å samle vekttall!) Når det gjelder å utvikle seg i jobben, er vel ikke det noen umulig kombinasjon med barn, i et yrkesaktivt liv på nærmere 40 år? Og spesielt ikke hvis foreldreansvaret er likt fordelt, altså ikke skjev fordelt som Loga beskriver med den mannlige hustruen. Det er mulig at det er jeg som har missforstått betydningen av likestilling, men jeg trodde ikke det betydde å bytte oppgaver, snarere at oppgavene skulle deles. Det synes som om den tredje kategorien av Logas café venninner har misforstått dette prinsippet. De ser altså for seg, at eneste mulighet til å bli mor og fortsatt kunne tilbringe sine ettermiddager og kvelder på cafeer og utesteder, måtte være å ha en hjemmeværende mann.

Paradokset blir da, at dere samtidig betviler om dere ville vært seksuelt tiltrukket av en slik hjemmeværende pappa. Hm. Er det slik at kvinneligheten i dere ikke identifiserer dette med mannlighet? Dere ønsker altså en annen type mann, men kan ikke tiltrekkes av en slik type mann?

NÅR LOGA spør om det kan være morsinstinktet som egentlig truer likestillingen, vil jeg påstå at dette spørsmålet er en smule avleggs. Vi er vel forlengst kommet dit hen i debatten, hvor det er enighet om at likestilling må utøves med utgangspunkt i de reelle forskjellene mellom kvinner og menn? Er det slik at Loga ikke hører noen «tikking» og er fornøyd med det barnløse bylivet, men samtidig er redd for at morsinnstinktet skal komme spøkende tilbake når det er for sent - fine! Få livmora di fjerna da, hvem bryr seg?