Sør-Sudans framtid: En sørsudansk unge i en forstad til Khartoum venter på transport til hjemlandet sammen med familien sin. «Fortsatt står mye igjen for at Sør-Sudan med rette kan kalle seg et selvstendig land», skriver Mikal Hem. Foto: Ashraf Shazly/AFP/Scanpix
Sør-Sudans framtid: En sørsudansk unge i en forstad til Khartoum venter på transport til hjemlandet sammen med familien sin. «Fortsatt står mye igjen for at Sør-Sudan med rette kan kalle seg et selvstendig land», skriver Mikal Hem. Foto: Ashraf Shazly/AFP/ScanpixVis mer

Født til å feile

Erfaringene fra tidligere nyfødte stater tyder på at Sør-Sudan får en vanskelig start.

I morgen får verden et nytt land. Mange er spent på hvordan det vil gå når Sør-Sudan tar farvel med Khartoum 55 år etter at Sudan rev seg løs fra kolonimakten Storbritannia. At en ny stat oppstår er ikke en så uvanlig hendelse man kanskje skulle tro. Sjelden skjer det uten problemer, ofte er resultatet vold og kaos.

I en folkeavstemning i Sør-Sudan i januar stemte nesten 99 prosent for uavhengighet. Over hele Sør-Sudan så man jubelscener. Etter mer enn 20 år med borgerkrig, Afrikas lengste, ser mange sørsudanere for seg en fredeligere framtid. Landets oljeforekomster skal sikre inntekter. Verdenssamfunnet vil bistå med ekspertise og penger.

Det er ikke vanskelig å skjønne feiringen, men én ting er uavhengighet på papiret, noe helt annet er å skape en fungerende nasjon. Fortsatt står mye igjen for at Sør-Sudan med rette kan kalle seg et selvstendig land.

Landegrenser har alltid skiftet, nye land har oppstått og forsvunnet, men de siste tiårene har man sett en liten eksplosjon av statsdannelser. Siden 1990 har 33 nye land kommet til verden. Oppløsningen av Sovjetunionen og Jugoslavia er blant de viktigste historiske hendelsene i forrige århundre, mens opprettelsen av øystatene Palau og Mikronesia har fått mindre oppmerksomhet. Mest fordi de er små og avsidesliggende, men også fordi de motsetning til de fleste andre nye land har hatt en fredelig utvikling.

Da Sovjetunionen sprakk oppsto 14 nye stater. Mange av dem har endt opp som brutale diktaturer. Av tidligere sovjetstater, kan bare de tre baltiske landene i dag sies å være fungerende demokratier. Magasinet Foreign Policy publiserte i siste utgave sin årlige «Failed States Index», en oversikt over land der normale statsstrukturer har opphørt å eksistere. Sudan ligger på 3. plass, bare slått av Tsjad og kaotiske Somalia. Flere av verdens ferskeste land ligger høyt på listen, som Eritrea, Timor Leste og Usbekistan.

Det er mange grunner til dette, og ikke alltid de samme i hvert tilfelle. Nye stater oppstår gjerne under voldelige omstendigheter, som etter en borgerkrig eller som resultatet av en kollaps. I tillegg tar det tid å bygge opp infrastruktur og robuste offentlige institusjoner.

Det mest nærliggende landet å sammenlikne Sør-Sudan med, er Eritrea. I likhet med Sør-Sudan, ble Eritrea selvstendig etter en lang frigjøringskrig, i Eritreas tilfelle mot Etiopia. Etter at Eritrea ble selvstendig i 1993 har landet vært gjennom to ødeleggende kriger mot Etiopia, og utviklet seg til et av verdens mest brutale diktaturer.

Krigene mellom Eritrea og Etiopia startet som en grensetvist om relativt små områder. Derfor er det foruroligende at en liten del av grensen mellom nord og sør i Sudan fortsatt er uavklart. I mai okkuperte styrker fra nord den omstridte grensebyen Abyei. En slik konflikt kan lett eksplodere til full krig mellom to parter som i utgangspunktet er skeptiske til hverandre.

Det er heldigvis ikke nødvendig å henfalle fullstendig til fatalismen. Historien har vist at det går an å snu en negativ utvikling. Etter Sovjetunionens oppløsning skled Georgia ut i en ødeleggende borgerkrig, men har siden blitt relativt politisk stabil, har en voksende økonomi og avtakende korrupsjon og et noenlunde fungerende demokrati. (Likevel, Georgia ligger på 47. plass på Foreign Policys indeks over mislykkede stater, én plass foran enn Syria).

Sør-Sudan er på de fleste områder ikke sammenliknbar med Georgia. Mens Georgia har en relativt høyt utdannet befolkning og brukbar infrastruktur, er 70 prosent av befolkningen i Sør-Sudan analfabeter og landet har mindre enn fem mil asfaltert vei. De fleste indikatorer gir Sør-Sudan et dårligst mulig utgangspunkt. Mer enn 90 prosent av befolkningen lever på mindre enn én dollar per dag. I 2009 døde 2500 mennesker i etniske konflikter og det er reell fare for borgerkrig. Sikkerhetssituasjonen vil skremme vekk utenlandske investorer og korrupsjon bremse den økonomiske utviklingen.

At landet vil møte et utall av hindringer på veien til å bli en fungerende stat, betyr at verdenssamfunnet har et desto større ansvar for å bidra til at den nye nasjonen får en fredelig utvikling. Det verste som kan skje er at Sør-Sudan blir avskrevet som en uopprettelig katastrofe fra dag én.