PARADOKS: Jeg ville heller hatt Knudsen ved min sykeseng enn Aavitsland, skriver Monsen. På bildet: Børre Knudsen og Ludvig Nessa i en antiabortdemonstrasjon i 1988.
PARADOKS: Jeg ville heller hatt Knudsen ved min sykeseng enn Aavitsland, skriver Monsen. På bildet: Børre Knudsen og Ludvig Nessa i en antiabortdemonstrasjon i 1988.Vis mer

Følelsestyranniet og offerideologien

Aavitsland kaller Børre og hans meget få støttespillere for en bande, som var han en mafiaboss.

Meninger

Preben Aavitsland, sosialistisk lege med et enkelt livssyn, og mye makt i helsevesenet, skriver om Børre Knudsen få dager etter hans død (Dagbladet 19.08.).

Han gjør sitt beste for å helle salt i de etterlattes sår, og bruker abortsøkende kvinners formodete følelser som sitt våpen. Han minner kvinnene om hvor slem Børre Knudsen var, som om de lider av hukommelsessvikt. Han kaller Børre og hans meget få støttespillere for en bande, som var han en mafiaboss. Han setter som sosialister flest opp tablået bøddel og offer.

Aavitsland tror ikke på Børre Knudsen. Han tror ikke at Børre Knudsen ville ha reddet reagensrør med befruktede egg i en brann. Men Aavitsland og andre leger av hans kaliber, ville ha reddet reagensrørene. De må faktisk selv tro at daggamle embryoer kan bli barn, selv utenfor en livmor. De skal plante embryoene i en livmor. De tror som Børre at befruktede egg er potensielle barn. Forskjellen er bare at Aavitsland har en ventende og lengtende livmor.

Fosterets verdi, skriver Aavitsland, øker med svangerskapets lengde. Ja, fertilitetsklinikker tjener på befruktede egg i livmoren. I Storbritannia lages det to hundre tusen prøverørsbarn hvert år. Leger og helsepersonell tjener på barnemarkedets utvikling i de fleste land. Barnemarkedet er et av de raskest voksende industrier i verden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men abortmarkedet kan fjernes helt. Det må komme et nytt tilbud: Kvinner må kunne selge sitt embryo, istedenfor å fjerne det. Abort er i følge FN kvinners helserettighet.

Kvinners psykiske helse kan bedres om de kan selge sitt embryo. Prefødsel adopsjon må være like om hjørnet. Da unngår kvinnene å forholde seg til sitt ufødte barn, samtidig kan de ha god samvittighet. Enda et nytt kvinneyrke under utvikling? Ett lite problem er den underlige vestlige problemstilling: Det er mer umoralsk å selge sitt ufødte barn, enn å drepe det.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Abortsøkende kvinner vet at noen prester og noen leger er imot aborthandlingen. Den Norske Kirke har lenge nøyd seg med å mene noe som ikke koster noen noe. For dem er det ingen sammenheng mellom tanker, ord og gjerninger.

De abortsøkende kvinnene har nok enkelte i egen familie som er imot. Men de vet også at de fleste av landets politikere er for abort, samt at mange leger er på deres side. Kvinnene har altså særdeles mye støtte. De kan derfor helt slippe å ha samvittighet om de ønsker det. Samvittigheten er også et produkt av samfunnets ukultur.

De ufødte, uønskede barn har liten og ingen støtte. Fødes de derimot prematurt, ned til 24. uke, av en kvinne som vil være mor, får de all den hjelp som er mulig å gi dem. Hverken abortsøkende kvinner eller andre mennesker har krav på total forståelse fra resten av befolkningen. Ingen av oss har rett til å forlange akkurat de følelsene som passer oss og vår livssituasjon best fra andre mennesker.

Børre Knudsen hadde et sterkt følelsesliv. Hans følelser tok parti for de aller svakeste. Han fant offeret i den totalt hjelpeløse. Han så det totalt hjelpeløse. Alle mennesker kommer før eller senere i den hjelpeløses situasjon. Vi blir alvorlig syke, vi dør. Da er det legenes samvittighet og ansvarsfullhet på pasientenes vegne som gjør at vi kan føle oss trygge innfor det ukjente. Jeg ville heller hatt Knudsen ved min sykeseng enn Aavitsland.

Maktkampen dreier seg om forholdet mellom den forlatte presten og den dyrkede legen, om moralen mot teknikken, og om selve menneskesynet: Har mennesket en sjel eller ikke?