Fossende tullball

KYSS FROSKEN: Under henvisning til Erling Fossens tilsvar «Gjessings gjesp» (Dagbl. 19.1.), beklager jeg å ha kjedet vår fremtredende urbanist med mitt innlegg «Fossen og frosken» (17.1.). På den annen side må jeg dessverre skuffe Fossen med at innlegget har moret mange andre - de fleste synes endog å ha oppfattet (hva som øyensynlig har gått ham selv hus forbi) min påtale av hans absurdistiske logikk, juvenile forfengelighet og tanketomme maktspråk som utpreget «morderisk». Fossen surrer videre med sin innsnevrende debatt-teknikk ved å tillegge motparten meninger det ikke er dekning for, gli unna som en slimål når han møter motstand, for så freidig å innta en ny posisjon og tillegge motparten ytterligere fiktive synspunkter osv. in absurdum. Uttrykket «å fossro» ligger an til å få en utdypet diskursiv betydning.

EN VISS utvikling er det likevel å spore i Fossens surr. Mens han tidligere bare var på siden av saken, har han nå hoppet over på en helt annen sak. Det viser seg nemlig at hans agenda egentlig er byutvikling. Forholdet mellom kunst, kapital og politikk er naturligvis alltid aktuelt som diskusjonstema - ikke minst i våre dager når alle positive krefter settes inn i felles dugnad for et frodigere urbant samfunn på et høyere, apolitisk nivå.Det er for så vidt interessant å registrere at Fossen eksponerer et såpass outrert og gjennomført instrumentelt kunstsyn. Nyttetenkningens primat. Entydig og entusiastisk stiller han seg på maktens side - og penger har han øyensynlig nok av siden hans kalkyler tar høyde for at ni av ti prosjekter vil mislykkes. Uansett er dette en viktig debatt, selv om jeg ikke er overbevist om at Fossens innsikter og debatt-teknikk nødvendigvis bør legges til grunn som premisser for å oppnå et positivt resultat. La oss imidlertid lære å leve med hans kaprisiøse og engasjerte ytringer for hva de er verd - som idiomatisk fossende tullball. P.S. Når Fossen er så overdådig anerkjennende i sin hyllest av Magne Magler Wiggens nyskapende og urbanistisk grensesprengende Frosk, kunne han kanskje - etter å ha frakjent undertegnede enhver kompetanse til å evaluere fenomenet - ha opplyst allmennheten om sitt gamle kompisforhold til vedkommende arkitekt.