Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Fossil selvhevdelse

"Kullet fra Svea Nord vil gi en utslippsmengde CO2 tilsvarende 5- 6 gasskraftverk av den typen Norge har besluttet å bygge."

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hva gjør norsk kullproduksjon på Svalbard så mye bedre enn eksempelvis dansk kullkraft? Svar: Den er norsk!

Den 5. oktober vedtok nå avgåtte næringsminister Grete Knudsen følgende lille tilleggsbevilgning: 150 millioner norske kroner til oppstart av kullgruven Svea Nord på Svalbard, i regi av statseide Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Gavepakken skal vurderes av Stortinget før jul. Dette prosjektet betyr en mangedobling av norsk kullproduksjon, med en årsproduksjon på opp mot 2,5 millioner tonn kull. Kull er den absolutt verste av de fossile energibærerne når det gjelder utslipp av CO2 .Kullet fra Svea Nord vil gi en utslippsmengde CO2 tilsvarende 5- 6 gasskraftverk av den typen Norge har besluttet å bygge. I tillegg vil kullet bli tatt ut og transportert gjennom et av de mest sårbare og produktive områder i verden.

Argumentene for utbyggingen er dels økonomiske, dels utenrikspolitiske, dels begrunnet i hensyn til lokalsamfunnet. Men argumentasjonen er svært uklar, og med god grunn: Det finnes ingen gode grunner for denne utbyggingen. Svea Nord-prosjektet hevdes å gjøre kulldriften på Svalbard lønnsom. Hittil har etableringen av Svea Nord kostet norske skattebetalere 875 millioner kroner, uten at en eneste krone er tjent inn. Nå vil man altså bevilge 150 millioner til, ut fra den vurdering at med 150- 200 millioner ekstra "vil [Svea Nord-feltet] kunne gjennomføres uten ytterligere statlig støtte". (St.prp. 2, 2001- 2002) Ja, beregninger tilsier til og med at "dette indikerer muligheter for tilfredsstillende lønnsomhet for prosjektet". Legg merke til ordbruken.

Man hevder altså at dersom investeringskostnadene dekkes av staten, vil produksjonen bli lønnsom. Kreativ bedriftsøkonomi kalles dette. Eller reinspikka løgn.

I 1998 viste en interdepartemental komité under ledelse av Brynjulv Steinnes at videre kullproduksjon ikke lenger er nødvendig for å sikre sysselsettingen og lokalsamfunnet på Svalbard. Komiteen skisserte ulike fremtidsscenarier ut fra foreliggende materiale, med og uten kulldrift. Kun små forskjeller i arbeidsplasser og befolkningstall fremkom mellom scenariene. Rapporten konkluderte med at "det ikke er nødvendig å videreføre kulldriften for å opprettholde en bosetning og videreføre sentrale samfunnsfunksjoner i Longyearbyen". Rapporten har tydeligvis ikke vært en del av Næringsdepartementets beslutningsgrunnlag.

I stedet serverer departementet fraser som at "stabil, helårlig aktivitet og bosetting" er viktig. Steinnes-rapporten viste at dette argumentet ikke holder. Dessuten vil Svea Nord-prosjektet føre til ukependling med fly fra Longyearbyen grunnet lange avstander, og pendling fra Fastlands-Norge samt kortere arbeidskontrakter, fordi behovet for fleksibilitet øker som følge av markedstilpasningen. Dette virker snarere som en oppskrift på hvordan en destabiliserer et lokalsamfunn. Som om ikke det skulle være nok: Med det uttak det legges opp til, vil kullet i Svea Nord ta slutt innen 10- 15 år. Da sitter man igjen med et hull i bakken, og en håndfull kullbaroner. Kull til lokalt forbruk i Longyearbyen vil kunne dekkes i 25- 30 år gjennom fortsatt drift i gruve 7.

Når det gjelder suvereniteten: Svalbardtraktaten og sedvane gjør norsk suverenitet på Svalbard ubestridelig. Det som tilsynelatende bekymrer norske politikere, er at likebehandlingsprinsippet for næringsutvikling åpner for økt russisk tilstedeværelse dersom Norge ikke tar seg maksimalt til rette. Til nød kan man si at dette ville bety en uthuling av norsk suverenitet. Viktigere er nok den prestisje som er lagt ned i Svea Nord-prosjektet, og en manglende vilje til å tenke nytt.

Svalbardtraktaten åpner i virkeligheten for et reelt internasjonalt samvirke på denne unike øya. Dette kunne man benytte til i fellesskap å administrere hele Svalbard, det vil si de urørte områder av øya, som nasjonalpark og forskningsområde. Traktaten tilkjenner Norge den hele og fulle lovmyndighet hva gjelder fredning. WWF foreslo i 1998 en slik lovanvendelse, men for døve ører. Til tross for at det langt på vei ville ha løst det påståtte suverenitetsproblemet. For ikke å snakke om de muligheter for internasjonalt samarbeid en kunne få.

Eller hva med å bruke de 150 millioner kronene til lokal næringsutvikling, for eksempel innen utdanning, turisme og alternativ energiproduksjon - i stedet for å subsidiere kull?

I St.prp. 2 anføres det at "dersom det ikke skulle vise seg mulig å få tilfredsstillende økonomiske resultater fra virksomheten i Svea Nord, må selskapet vurdere å avvikle gruvedriften. Dersom en slik situasjon skulle inntreffe, vil staten som eier måtte foreta en grundig og helhetlig vurdering av hvorledes norske interesser på Svalbard best kan ivaretas". Det man i virkeligheten sier, er følgende: Man bryr seg egentlig ikke så mye om lokalsamfunnet, kun lønnsomheten. Man bryr seg videre ikke så mye om lønnsomheten heller - den tid den sorg! Miljøet bryr man seg i hvert fall ikke om. Legg også merke til at departementet innrømmer at den Svalbard-politikk man nå har, ikke er helhetlig.

Men det er jo soleklart at en grundig og helhetlig vurdering må gjøres nå - ikke etter at man har forurenset vekk ytterligere 150 millioner av skattebetalernes penger! Vi anbefaler at man her bygger videre på Steinnes-rapporten, som nøyde seg med å presentere alternativene uten å ta standpunkt til hva som var det mest ønskelige. Naturlig nok; det er det politikernes ansvar å gjøre.

Ansvarlige politikere har hittil latt de snevre interessene til et gjennomsubsidiert, sterkt forurensende, statlig selskap gå foran økonomi, miljø, internasjonal solidaritet, en helhetlig Svalbard-politikk og fremtidige generasjoner.

Nylig avgåtte næringsminister Grete Knudsen ville forhindre at Svea Nord ble forsinket av et eventuelt regjeringsskifte, og sørget for at St.prp. nr. 2 lå klar da det nye Stortinget kom sammen. Det er betenkelig at Arbeiderpartiet, i en nasjonalromantisk rus godt oppblandet med hete følelser for Ap-kamerat, superlobbyist og direktør for Store Norske, Robert Hermansen, hadde slik voldsom hast med denne saken. Ikke minst i lys av hva stortingspresident Kolle Grøndahl uttalte under behandling av Svalbardmeldingen 6.6.2000: "[Energi og miljø-] Komiteen er kritisk til at prosjektet har vært forsert uten at regjeringen, og knapt nok Stortinget, har vært informert. Dette gjelder både overskridelser av uttakstak og forskuttering av investeringsrammer og etablering av infrastruktur."

En spørrerunde Stavanger Aftenblad gjorde blant sentrale politikere i august i år, viste stor kunnskapsmangel om Svea Nord. De fleste partier stilte seg likevel positive til prosjektet. Myten om det hardføre folket som slåss mot elementene på den ytterste nakne ø, lever tydeligvis i beste velgående. Desto viktigere blir det at det nye Stortinget oppdaterer seg, og tar ansvar. Det store spørsmålet i så henseende er hva Høyre tenker om dette, hva Børge Brende og Ansgar Gabrielsen tenker om videreføringen av et så vidt forurensende,uøkonomisk og i alle henseender pinlig statlig foretak. Påløpte kostnader kan ikke i det evige brukes som unnskyldning for å gå videre med sterkt miljøskadelige og ulønnsomme prosjekter.

Høyre har dessuten, sammen med Arbeiderpartiet, kjørt hardt på argumentet om gasskraftverk som erstatning for import av dansk kullkraft. Da må det jo være uakseptabelt å eksportere store mengder norsk kull til blant annet nettopp Danmark, slik tilfellet er med Svalbard-kullet. Næringskomiteen avgir sin innstilling om Svea Nord den 6. desember. Saken skal avgjøres i Stortinget før jul. Her har våre nyvalgte politikere en enestående sjanse til å ta ansvar, og til å vise handlekraft i å utforme en helhetlig klima- og Svalbardpolitikk.

Hele Norges coronakart