Fotball og litteratur

PARIS (Dagbladet): Fotball-VM har utløst et skred av bøker om, for og imot den runde ballen. Fotball er som en religion, som yppersteprester tolker og dissekerer. Med dårlig skjult nasjonalisme, feber, hyl, flagg, brutalitet og vold har fotballen nesten blitt en form for krig. Selv om bråkende hooligans og sammenpressede boksprosjektiler heldigvis sjelden rammer så mange som på en ekte slagmark. Norske forfattere, som Jon Michelet, Dag Solstad, Anne Holt og Ketil Bjørnstad, har kastet seg over emnet med inspirerte avspark.

  • De blir for amatører å regne i forhold til sine kolleger i vertslandet Frankrike, med sosiologer som mener hele samfunnet er «fotballisert». De nevner den italienske nasjonalforsamlingen, der en fotballtvist nylig førte til slåsskamp mellom representantene. Eller pave Johannes PaulII, som begynte sin geistlige karriere som høyreving på Krakows lag. Franske statssjefer og Kjell Magne Bondevik har forstått at skal man være noe i dag, må man vise seg på banen i rette øyeblikk. For forfatterne er det like viktig å komme i mål med en velstudert bok om fenomenet, uten å være offside.
  • Patrice Delbourg og Benont Heimermann har skrevet om «Fotball og litteratur». De nevner blant andre Albert Camus, som sto i mål for Racing Club i Alger, før tuberkulosen tvang ham av banen. Han har lært mye av fotballen. «Alt jeg vet best om menneskers moralitet og plikt, har jeg fotballen å takke for,» sa Camus. Forfattere elsker fotball. Rainer Maria Rilke komponerte dikt om den. Per Olov Enquist skrev fotballkronikker. Vladimir Nabokov var keeper på universitetslaget i Cambridge.
  • Men ikke alle er like begeistret. George Bernard Shaw syntes fotballspillerne hadde hjernen i beina. Umberto Eco ser på det hele med avstand, irritasjon og antipati. Boka inneholder også en levende dialog mellom det franske fotballesset Michel Platini og Marguerite Duras.
  • Hvorfor skriver så mange forfattere om den runde ballen? Fordi den er universell. Fordi den er selve livet. Fordi det er den det dreier seg om nå. «Det eksisterer ingen modell for den ideelle spiller,» skriver Vladimir Dimitrijevic i «Livet er en rund ball». Fotballen er som et samfunn i miniatyr, hevder han. På godt og ondt. Med sterke uttrykk, som «mei ham ned» eller «kverk ham». Fotball er og skal ikke være bare moro. Det står i bøkene.