Fotballens herlige potensial

Rosenborg har trukket Galatasaray i Champions League, og jeg unner alle norske fotballfans turen til Istanbul når bortekampen skal spilles, for å få en liten smak på hva virkelig fotballentusiasme er.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Jeg tror ingen kan si at de vet noe om fotball uten å ha opplevd fotballstemningen og innlevelsen i en tyrkisk fotballkamp. For kort tid siden var jeg så heldig at jeg fikk oppleve landets store hatkamp mellom de to ledende Istanbul-lagene, Galatasaray og Fenerbahce, på TV i et forsamlingslokale i en liten, støvete tyrkisk landsby langt borte fra Istanbuls hete gater. I dette lokalet var mesteparten av den mannlige befolkningen samlet, bestefedre, fedre, sønner og enkemenn, så tett sammen på små pinnestoler at det var umulig å få en side fra Koranen imellom dem. Med løftede hoder i felles tilbedelse til modernitetens universelle Telegud, var de likevel på et finurlig vis splittet i sin tro og tilbedelse til hver sin lokale Gud: Galatasaray eller Fener. Begivenheten var absolutt ikke spesiell, for i ethvert lokalsamfunn i Tyrkia, om det er Mugla, Erzurum eller Ankara, foregikk nøyaktig det samme. I Tyrkia er hele landet splittet i sin kjærlighet til ett av de tre store Istanbul-lagene: Fener, Galatasaray eller Besiktas. Den norske lokalpatriotismen passer dårlig i en ottomansk smeltedigel.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer