Foto som forferder

STOCKHOLM (Dagbladet): Utstillingen «HISTORY NOW» pågår nå i Liljevalchs Konsthall på Djurgården i Stockholm. Mønstringen i den svenske hovedstaden blir i kveld hovedemne på et foredrag i Museet for samtidskunst i Oslo, hvor Mae Weem og hennes kommenterende arbeidsmåte helt sikkert vil stå i fokus.

  • Den afroamerikanske 49-åringen bor i New York, men har sin utdanning fra California og har blitt kjent for så vel egne eksponerte foto som sin strategi med tekstlig å bearbeide historisk kamerakunst.

I «The Hampton Project» ble hun bedt om å ta utgangspunkt i forgjengeren Frances B. Johnstons (1864- 1952) bidrag til Verdensutstillingen i Paris ved forrige sekelskifte. Johnston «dokumenterte» USAs gode vilje til å ta seg av sin urbefolkning og etterkommere av den importerte svarte arbeidskraften til USA, ved å gi indianerunger og slavebarn undervisning slik at de - med katalogens ord - kunne bli «veloppdragne og dugelige samfunnsborgere» i God's Own Country. Kombinasjonen av tradisjonens billedregi og ny tekst sier mye om karakteren i det formålet, og man mer enn aner at kunstneren har personlige erfaringer som svart i et hvitt USA å gå ut fra.

  • På Bankplassen vil man trolig også få se eksempler på argentinske Marcelo Brodskys bearbeidede fotografier, som er visuelle vitnemål om de titusener av unge opposisjonelle som «var forsvunnet» under militærjuntaens redselsstyre i sjuårsperioden 1976- 83. En politikk som i mangt minnet om det diktatoren Augusto Pinochet i Chile innledet 11. september 1973, med full støtte fra fredsprisvinner Henry Kissinger og det øvrige politiske etablissementet i Washington. Det chilenske flyvåpenet bombet Salvador Allendes regjeringsbygning, og man fortenker ikke den folkevalgte presidenten i at han valgte selvmordet framfor å bli torturert til - kanskje - å måtte ydmyke seg og akseptere terroristens rett.
  • Det var flere norske Høyre-politikere som sympatiserte med Pinochet og kollega Videla i Buenos Aires, og avisa Morgenbladet var en ihuga tilhenger av sistnevntes «fjerning av den marxistiske kreftsvulsten» under Sydkorset. Brodskys bilder forteller at det var en «svulst» med menneskelige ansikter. Kombinasjonen av skolebildet fra sjette klasse på Colegio Nacional Buenos Aires fra 1967 og noen av de samme ansiktene 25 år seinere, er sterk. De hadde delvis emigrert eller gått i eksil. To var borte - myrdet og kidnappet.