Foto: Tom Sandberg

Fotografi er et ungt håndverk og enda yngre som kunstnerisk uttrykksform. Når Tom Sandberg tar i et kamera, blir det kunst av det. Og fotograferer gjør han hver eneste dag.

I dag åpner Astrup Fearnley Museet historiens første reine fotoutstilling i museets lokaler. Det er slett ingen tilfeldighet at Tom Sandberg får æren av å bli den første.

Konservator Jutta Nestegard, kurator for utstillingen, sier det enkelt:

- Han er rett og slett pioneren blant norske kunstfotografer. Han har løftet fotografiet, og befestet mediet som kunstnerisk uttrykksform. Han har bidratt til at vi i dag ser fotografi som en integrert del av samtidskunsten.

Vare sanser

Nestegard har arbeidet med utstillingen i to år og har samlet inn flere av Sandbergs mest markante bilder fra de siste 20 åra. Dermed blir utstillingen en gyllen mulighet til å se tverrsnittet av hans produksjon. Fra de monumentale, mørke, nærmest grafiske bildene fra 80-tallet, fram til dagens ganske lyse bilder med myke former som flyter ut.

- Det er en krevende utstilling for tilskuerne! Her må betrakteren finjustere sansene, helst se utstillingen flere ganger. Man må finne et helt annerledes nivå på sanseapparatet enn når vi er ute ellers i verden. Dette er følelsene på den aller mest vare delen av skalaen, sier Nestegard.

Kunsthistorikere plasserer gjerne Tom Sandberg innenfor modernismen, og retningen straight photography . Den innebærer et brudd med den tradisjonen som ga fotografiet en verdi først når det ble noe i nærheten av et maleri, piktorialismen.

Nei til bås

Sjøl er Sandberg lite opptatt av å havne i bås. Hva det eventuelt står på båsen er enda mindre interessant.

- Jeg jobber ikke med språk. Jeg jobber med bilder, sier Sandberg.

- Jeg er fotograf. Om jeg er modernist eller postmodernist? Svarte jeg raskt på det, ville jeg fort angret. Men etter hvert som jeg er blitt eldre er jeg blitt mer interessert i språket også. Stundom, ganske sjelden, kan man snakke fint om det man arbeider med. Man utvikler nærmest et eget språk... Det høres sikkert teit ut, men slik er det.

- Du er blitt snillere med åra, Tom, skyter fotograf Bones inn, og sikter til det ubestridelige faktum at Sandbergs bilder er blitt lysere, vennligere, ikke strenge i det hele tatt, rett ut mykere.

- Ja, det er blitt litt mykt og vart i det siste. Det å få barn gjør noe med oss... Det skjer ting i livet. Jo, jeg er blitt lysere, men ikke nødvendigvis fordi jeg har fått barn, sier Sandberg.

Far og datter

For hans del kom farskapet i voksen alder. Datteren Marie, som har inspirert sin far sterkt helt siden fødselen, er fire, har blonde lokker og nydelig ansikt, dunete småbarnshud og runde barneformer. Og hun er godt representert på utstillingen.

- Jeg studerer henne når hun sover. Det er veldig vakkert, sier Sandberg, og ser på et bilde der barnet sover fredfullt på en strand.

Sola spiller på den dunete barnehuden. Hud og hår ser ut som gull. Det er helt autentisk og uregissert. Typisk Sandberg.

- Jeg ser likhetstrekk ved bildene, mellom de nye og de litt eldre. Det er ting som går igjen. Jeg går en slags løype, og forhåpentligvis har jeg lært noe, spesielt av lyset. Jeg har tatt mange bilder innenfra og ut. Ut gjennom vinduer, flyvinduer inkludert. Fra innsiden av en vulkan, opp mot himmelen. Ikke bevisst. Det er bare blitt sånn, sier Sandberg, og sier seg godt fornøyd med spesielt ett av rommene i museet.

Lang, lang rekke

- Vanligvis henger man ikke bildene slik! Man kliner dem ikke inntil hverandre. Men her var det riktig, mener fotografen, og skuer bortover en lang billedsuite. Ser man rekken av bilder som helhet, forstår man at det ikke kunne vært løst annerledes.

- Jeg flyttet bildene rundt før jeg ble fornøyd. Nå funker det. Dette rommet liker jeg godt.

- Hvordan liker du at bildene dine havner på digre reklameboards byen rundt, med hilsen fra Leo Burnett?

- Det er helt greit! Det har jeg ingen problemer med. Det er jo en reklamekampanje for utstillingen. Rein markedsføring. Bra gjennomført er det også!

LAVMÆLT: Tom Sandberg trekker utrykket helt ned til det svarte, hvite og grå.