Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Fotograf i æventyrland

I snart 30 år har Bjørn Erik Olsen tråkket i Knut Hamsuns fotspor. Nå stiller den prisbelønte fotografen ut bildene han har tatt av dikterens eventyrlige Hamarøy.

Leif og Cecilie Hamsun på gjengrodde stier

HAMARØY (Dagbladet): - Jeg kjenner igjen Hamsuns naturskildringer hver gang jeg er ute og jobber, sier Olsen. 50-åringens bilder fra Hamsuns «æventyrland» er ett av mange høydepunkter under Hamsundagene, som åpnet i går.

Olsen stiller ut bildene sine på gården Skogheim, som Knut Hamsun kjøpte og flyttet til i 1911.

Fotografen bekrefter at det ligger en spesiell historie bak Hamsuns retur til et Hamarøy han forlot som 20-åring.

Barndomsvenn

- Knut Hamsun var barndomsvenn med min oldefar, Georg Vilhelm Olsen. De to gikk på skole sammen, og begge hadde min tippoldefar som lærer. Vennskapet besto gjennom hele oppveksten og livet ut. Ut fra brevene Hamsun sendte, skjønte min oldefar at Hamsun lengtet hjem til Hamarøy. Han tipset om at gården Skogheim var til salgs. Hamsun slo til, forteller Bjørn Erik Olsen.

Knut Hamsun var på denne tida et verdensnavn, en 52 år gammel forfatter som hadde skrevet mesterverk som «Sult», «Mysterier», «Victoria», «Pan» og «Benoni og Rosa». Nå kom han tilbake etter mer enn 30 år sørpå.

- Knut Hamsun ble på Skogheim i seks år. Han dyrket jorda og skrev romaner, forteller Olsen.

Samme år som han flyttet sørover for andre gang, i 1917, ga han ut «Markens grøde». Romanen som ga ham Nobelprisen i litteratur tre år seinere.

I dag ligger Skogheim nyrestaurert ved siden av kommunehuset på Oppeid på Hamarøy.

Hyllest til naturen

Mange Hamsun-romaner er en hyllest til naturen.

Bjørn Erik Olsen har festet til film - med fotoapparat - alt det som dikteren i sin tid festet til papiret - med tømmerblyant.

- Hamsun har inspirert meg med sine karakterskikkelser og sine naturskildringer. Jeg leser bøkene om igjen og om igjen. Det er lett for meg å orientere meg i hans landskap og hans skildringer av folkelynne. Her oppe på Hamarøy var han på hjemmebane, sier fotografen fra Nord-Salten.

Flere tusen timer ligger bak Bjørn Erik Olsens bilder. Kveld etter kveld, natt etter natt har han tilbrakt ute - på jakt etter motivene som Hamsun klarte å sette ord på.

Inspirert av Pan

- Hvilket Hamsun-verk har inspirert deg mest?

- Uten tvil «Pan». Jeg har lest den to ganger bare nå i sommer. I «Pan» finner jeg setninger og avsnitt som skildrer naturen bedre enn noen andre, setninger som alene fungerer som kunstverk. Hans formuleringer er storslagne, mener fotografen.

Prisbelønt

Olsen har stilt ut 26 landskapsbilder fra Hamarøy. De spenner fra nordlys til rislende småbekker, fra skog til hav.

- Jeg har vektlagt fotografier som kan skape gjenkjennelse. Både av Hamsuns litteratur og av referansepunkter i naturen her oppe.

Fjellet Hamarøyskaftet går igjen i ulike varianter. Olsen har også jobbet mye med nordlyset, et motiv som også opptok Hamsun.

Ett av nordlysbildene fra Hamarøy ga ham en pris for årets naturbilde.

I 1991 solgte Bjørn Erik Olsen, som til vanlig jobber som fotograf i avisa Nordlandsposten, 5000 eksemplarer av billedboka «Hamsuns Nordland». Den er utsolgt fra forlaget.

FOTOGRAFERER HAMSUN-LAND: - Ingen har inspirert meg mer som fotograf enn Knut Hamsun, sier Bjørn Erik Olsen.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media