Etter en turbulent tid endte regjeringen mandag med å stoppe driftsstøtten på 1,3 millioner til Islamsk Råd Norge. Avgjørelsen er åpenbart av prinsipiell karakter, når behandlingen av saken har kostet langt mer enn pengene som holdes tilbake.

Dagen etter kunne Aftenposten melde om at det var flertall i Stortinget for å kutte statsstøtten til Human Rights Service (HRS), ledet av den kontroversielle islamkritikeren, Hege Storhaug.

Også her er det snakk om et relativt lite pengebeløp på 1,8 millioner kroner.

Forsøker å henge ut mennesker på grunnlag av etnisitet og tro

Leder

For all del, jeg setter stor pris på ethvert tiltak som kan begrense statens utgifter, men det bør være en prinsipiell tilnærming til det.

Om meningsbærende organisasjoners eksistens skal være avhengig av hvem som sitter på flertallet, har demokratiet mislyktes.

Nei, løsningen er ikke å opprettholde støtten til alle. Den er kanskje heller å kutte støtten til alle organisasjoner som har blitt en utgiftspost på et offentlig budsjett.

Intensjonen er ikke å straffe organisasjonene. Tvert imot handler det om å gi makten tilbake til folket.

Det er uansett våre penger som går til å støtte disse organisasjonene. Da er det bare rett og rimelig at man har muligheten til å velge hvem du ønsker å støtte.

Om IRN og HRS har livets rett, får være opp til deres egne medlemmer og støttespillere å avgjøre. For min egen del ønsker jeg ikke at mine skattekroner skal finansiere noen av dem.