FOR TETT:  I likhet med oss andre har ikke Kjetil Rolness distanse til sitt eget nabolag, skriver forsker Oddveig Storstad. Foto: Nina Hansen
FOR TETT: I likhet med oss andre har ikke Kjetil Rolness distanse til sitt eget nabolag, skriver forsker Oddveig Storstad. Foto: Nina HansenVis mer

Fra 1732 Høtten til 0852 Ullevål Hageby

Folk i bygde-Norge kjenner seg like lite igjen i mytene om seg selv, som Kjetil Rolness og hans naboer gjør i NRKs framstilling av livet i Ullevål hageby.

Meninger

Kjetil Rolness er kraftig indignert i sin lørdagsspalte 18. oktober. Hans eget nabolag er ikke korrekt framstilt i NRK-serien «Kampen for tilværelsen».

Dessuten er det for lite om hagebyen og for mye om polske fremmedarbeidere. Kjøkkener i Ullevål hageby er ikke så store heller. Leilighetene er trange og sjarmerende, og det får ikke NRK kommunisert til oss som knapt har satt våre bein i en hageby.

Og de driver ikke med dyresex. Den må du lenger ut på landet med. Det er jo der de fleste dyrene er. Samt bøndene og raringene, de som aldri har vært moderne.

Mytene om bygdefolk videreformidles i TV-serier og filmer i minst like stor grad som mytene om den kreative, urbane middelklassen i sine hagebyer. Folk i bygde-Norge kjenner seg like lite igjen i mytene om seg selv som Rolness og hans naboer gjør i NRKs framstilling av livet i Ullevål hageby.

I 1998 kom «1732 Høtten». Filmen fikk større oppmerksomhet enn antall publikummere skulle tilsi. Kritikerne var indignerte over karikeringen av bygde-Norge. Det var grenser for hvor enfoldig man kunne framstille bygdefolk.

«1732 Høtten» var bygde-Norge sett fra 0852 Ullevål Hageby - som i alle fall den gang var regissør Karin Julsruds adresse.

Julsrud uttalte til Dagbladet (15.12.98) at bygdefolk «er framstilt slik som de er. Menneskene i denne filmen finnes også i virkeligheten. Hvis da ikke virkeligheten er mer ekstrem».

Osloidentitet finnes kanskje ikke, men Rolness viser oss at Oslo består av mindre lokalsamfunn hvor folk henter sin stedsidentitet.

Det er denne identiteten som krenkes av NRKs framstilling av hans eget lokalsamfunn. Det er noe mange kan kjenne seg igjen i og i likhet med oss andre greier heller ikke Rolness å ha tilstrekkelig distanse til sitt eget nabolag og sin egen identitet.

Andres blikk på oss selv oppleves gjerne som feil og vi blir såret fordi vi stadig vekk opplever at fiksjonen ikke svarer til vår egen identitet. Men for en gangs skyld var det altså denne gangen Rolness' eget sjikt som ble rammet av andres fordommer.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook