Fra Abbey Road til Shanghai

Kultur, kapital og diplomati spiller sammen når Abbey Road-tekniker Arne Akselberg lager Grieg-CD med dirigent Terje Mikkelsen og Shanghai Symfoniorkester.

– Nå skal du høre, sier dirigent Terje Mikkelsen og trekker pusten.

Han er så vidt hjemom mellom mange internasjonale oppgaver.

– I to og et halvt år har jeg vært 1. gjestedirigent ved Shanghai Symfoniorkester for å hjelpe et allerede godt orkester opp på et internasjonalt toppnivå. Så er det at generalkonsul Fred H. Nomme i Shanghai tenker: «Kinesisk orkester, norsk dirigent … Grieg!» En CD med denne kombinasjonen, spilt inn i Shanghai, vil være både en døråpner og et visittkort for norsk kultur- og næringsliv i Kina. Jeg tenner på ideen, men vil ha Arne Akselberg over fra Abbey Road-studioet i London. Han er en av verdens beste lydteknikere på klassisk musikk, og jeg vil også at vi skal gjøre sluttmiksen hos ham i London.

Sponsing

– En god idé, men ingen penger?

– Prosjektet vil koste rundt 300 000 kroner. Generalkonsulatet legger 65 000 på bordet. Og så er det at Morits Skaugen kommer inn. Han bygger gasstankere i Shanghai, og har støttet flere store norsk-kinesiske kulturprosjekter. Med ham på laget har vi kunnet spille inn «Holbergsuiten», begge orkestersuitene fra Peer Gynt og noen av Griegs sanger med en kinesisk sangerinne. Vi har også spilt inn Johan Svendsens berømte romanse for fiolin og orkester med Pan Yin Lin som solist. Han er en av Kinas mest kjente fiolinister. Miksingen tar vi, som håpet, i Abbey Road. Og så, i slutten av oktober, blir det stor konsert i Shanghai der vi spiller musikken live, forteller Terje Mikkelsen.

Enkel beslutning

– Beslutningen om å gå inn i dette cd-prosjektet tok «ett minutt». Jeg så med en gang at dette kunne bli noe stort, sier Morits Skaugen.

– Driver du mesenvirksomhet eller sponsing?

–Jeg vet ikke. Jeg har sagt ja til å være med, uten helt å ha sett hva vi kan få ut av det som bedrift. Men vi skal i hvert fall invitere et antall kinesere til å komme og høre på orkesteret i Shanghai med norsk musikk. Der trenger vi litt hjelp av det offisielle Norge. Hvis de stiller opp, stiller kineserne opp. Og når det offisielle Kina stiller opp, stiller også det private Kina opp. Sånn fungerer det.

– Gjør du dette fordi du synes det er morsomt?

–Ja. Jeg må blande hardt arbeid, moro og samfunnsansvar i min jobb. Kan jeg ikke det, må jeg finne noe på noe annet.

– Hva slags prosjekter liker du?

– Sånne som jeg har tro på og der min medvirkning kan bety forskjellen på om de blir gjennomført eller ikke.

– Da er vi midt i debatten om hvorvidt det private næringslivet bør ta et større ansvar for finansiering av landets kultur? Altså om rikdom forplikter?

– Jeg tror nok at den private delen av Norge gjør vesentlig mer i så måte enn det som er synlig. Man har jo ikke lyst til å stå fram og si: «Se på meg, se hva jeg gjør.»

– Hva svarer du hvis noen sier: «Morits Skaugen har penger nok og denne kulturfinansieringen driver han bare med for å kjøpe seg goodwill i Kina?»

– Det må de gjerne si. Det er klart at vi som virksomhet er opptatt av å skape resultater, og hvis kulturstøtte gir et bidrag til det, er det kjempefint.

– Nå skal du til Abbey Road. Har du noe forhold til The Beatles?

– Mine foreldre mente at det der var sånn j… piggtrådmusikk som de ikke syntes at jeg burde lytte til engang. Så jeg lyttet til Beatles med stor entusiasme, og gjør det fremdeles.