Fra Bergen til Manhattan

For mye gråstein, for lite gull.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: At Aschehoug sender ut Siri Hustvedts «En bønn for Eros» like etter at Cappelen utga Jonathan Franzens «Mistrivselssonen», er et pussig sammentreff. Begge titlene er en blanding av essayistikk og memoarer; begge forfatterne er produkter av skandinaviske immigranter og Midtvestens konforme småbytilværelse. Hustvedt er norskættet, hun tok sågar artium i Bergen.

Både Franzen og Hustvedt framstår imidlertid – obligatorisk fremmedfølelse til tross – som utpreget selvsikre ungdommer som tidlig ble klar over at de var eslet til noe større enn hva Midtvestens småborgerlighet hadde å by dem.

Urban villmark

For begge forfatterne ble New York City et selvsagt mål, denne uimotståelige metropolen som er mytologisert i utallige bøker og filmer, som Hustvedt tematiserer: «…etter min oppfatning ventet eventyret i Manhattans urbane villmark, ikke på prærien i Minnesota», skriver hun.

For Hustvedt var New York intimt knyttet til drømmen om erfaringene hun higet etter å gjøre – «innen kjærlighet, storbyliv, intellektualitet». Franzen ville ganske sikkert nikket gjenkjennende.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer