DEBATT

Fra brann til bruk i Indonesias skoger

Hvert femte minutt møter vi en av de grønne tankbilene, fulle av palmeolje.

MØTE: Helgesen møtte Indonesias president Joko Widodo, flankert av landets miljø- og skogminister Siti Nurbaya Bakar og Norges ambassadør til Indonesia, Stig Traavik Foto: Klima- og Miljødepartementet
MØTE: Helgesen møtte Indonesias president Joko Widodo, flankert av landets miljø- og skogminister Siti Nurbaya Bakar og Norges ambassadør til Indonesia, Stig Traavik Foto: Klima- og Miljødepartementet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Vi er på Borneo, Indonesias største øy, på vei til en liten landsby inne i regnskogen. På den fire timer lange kjøreturen passerer vi en mengde palmeoljeplantasjer.

Indonesia har fortsatt en av verdens største regnskoger intakt, men avskogingen de siste tiårene har vært skremmende stor. Da jeg nylig besøkte landet, fikk jeg et innblikk i hvor viktig det er for verden å stanse denne avskogingen, men også hvor vanskelig det er. 

Flyet vårt lander i Berau i Øst-Kalimantan på Borneo. Distriktet livnærer seg hovedsakelig av kulldrift, tømmerhogst og palmeolje. Kullgruvene ligger tett på denne siden av øya, vi ser de gedigne brune bruddene i skogdekket fra lufta. Borneo var opprinnelig helt dekket av ugjennomtrengelig regnskog, hjemsted blant annet til de berømteorangutangene.

Orangutangene lever nå på stadig mindre områder. 

Vi kjører på svingete veier. Vi møter tankbilene, men også lastebiler breddfulle av palmefrukt, den som presses til den ettertraktede oljen. Etterspørselen etter palmeolje er stor, ute og hjemme. Langs veien ser vi store skogavkledde områder, forkullede trestammer stikker opp, sammen med ett og annet tre som mirakuløst nok har overlevd brannene. Lengre unna veiene kan vi skimte regnskogen slik den er naturlig — tettvokst, frodig og ekstremt variert. Etter brannene kommer palmene.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer