Vi er på Borneo, Indonesias største øy, på vei til en liten landsby inne i regnskogen. På den fire timer lange kjøreturen passerer vi en mengde palmeoljeplantasjer.

Indonesia har fortsatt en av verdens største regnskoger intakt, men avskogingen de siste tiårene har vært skremmende stor. Da jeg nylig besøkte landet, fikk jeg et innblikk i hvor viktig det er for verden å stanse denne avskogingen, men også hvor vanskelig det er. 

Flyet vårt lander i Berau i Øst-Kalimantan på Borneo. Distriktet livnærer seg hovedsakelig av kulldrift, tømmerhogst og palmeolje. Kullgruvene ligger tett på denne siden av øya, vi ser de gedigne brune bruddene i skogdekket fra lufta. Borneo var opprinnelig helt dekket av ugjennomtrengelig regnskog, hjemsted blant annet til de berømteorangutangene.

Orangutangene lever nå på stadig mindre områder. 

Vi kjører på svingete veier. Vi møter tankbilene, men også lastebiler breddfulle av palmefrukt, den som presses til den ettertraktede oljen. Etterspørselen etter palmeolje er stor, ute og hjemme. Langs veien ser vi store skogavkledde områder, forkullede trestammer stikker opp, sammen med ett og annet tre som mirakuløst nok har overlevd brannene. Lengre unna veiene kan vi skimte regnskogen slik den er naturlig — tettvokst, frodig og ekstremt variert. Etter brannene kommer palmene.