Fra burka til Medusa

Hvor har det blitt av det «feministiske» engasjementet for burka-kvinnene i Afghanistan?

AFGHANISTAN: Det var en gang, én eneste gang, i mitt ikke helt korte liv jeg opplevde at kvinner dominerte nyhetsbildene og reportasjene i forbindelse med krig. Mer presist handlet det om krigsforberedelser og kommunikasjonsstrategier. Det var da Bush og hans medsammensvorne med ett engasjerte seg for Afghanske kvinner, godt tiljublet av den ellers nokså tause og dydige Laura Bush. Gud eller Allah skal vite disse kvinnene var - og er - undertrykte. Men Gud og Allah skal også vite at mange av dem har kjempet - og kjemper - på en måte, med et mot og med en styrke de færreste av oss kan forestille oss. Og de ble slett ikke hørt da de ropte ut på 1990-tallet. Ropene kom på feil tidspunkt - Taliban og USAs makteliter samarbeidet.Men altså, høsten 2001 kom de i fokus. Nesten daglig viste vestlige - og selvsagt også norske - journalister og redaktører like stor interesse for afghanske kvinner og jenter som den Bush med frue viste dem. Burkaen ble et ikon i Vesten - ikon for en kvinneundertrykkelse «vi» og Vesten nå skulle befri dem fra. En slags «saving brown women from brown men»-ideologi, for å si det med Gayatri Spivaks ord. Tilslørte kvinneliv i Afghanistan ble i en viss forstand avslørt, for så igjen å bli tilslørt.

I GÅR SOM I DAG står kvinnekjønn på en forunderlig måte i fokus. I går var blikket rettet mot kvinner på den sønderskutte afghanske bakken, i dag har man hentet fram kvinneskikkelsen Medusa fra gresk mytologi for å gi navn til «nye fødsler», det vil si dødbringende kamper som kontinuerlig popper opp i Afghanistan - Medusa, hvis blikk kunne drepe, og hvis blikk drepte. Kjønn, fortrinnsvis kvinnekjønn, kan i sannhet brukes til så mangt. Feminisme og likestilling i krig og ufred likeså.Med dagens blikk tilbakeskuende mot gårsdagens Norge og norsk politikk kan følgende konstateres: Den norske forsvarspolitiske toppeliten besto av tre kvinner da Norge sendte spesialstyrker, mineryddere og jagerfly til Afghanistan under logoen «Operation Enduring Freedom». Kristin Krohn Devold er ikke lenger forsvarsminister, men som relativt nyinnsatt leder for Den Norske Turistforeningen, har hun gjennomgått en metamorfose og er forvandlet til engasjert naturverner. Tidligere leder for Stortingets forsvarskomité, Marit Nybakk, er fortsatt ihuga kvinneaktivist på vegne av andre lands kvinner; nå retter hun sitt feministiske blikk fortrinnsvis mot iranske kvinner og ikke mot afghanske eller irakiske kvinner. (Man kan da ikke ha blikket rettet mot ett land hele tiden.) Den minst synlige kvinnen fra det nevnte triumviratet, KrFs Åse Wisløff Nilsen, tidligere nestleder i den nevnte feministisk orienterte forsvarskomitéen, synes også å ha snudd blikket bort fra Afghanistan og burka-kledde kvinner. Hun er i allefall taus.

NYBAKK ER den av de tre kvinnene som hyppigst har villet framstå i feministiske klær og heist feministiske flagg. Et lite kutt fra Dagbladets intervju med henne 11.8 2002 gir ytterligere en smakebit på hennes feminisme: «Her i Vesten lukket vi øynene for den groteske behandlingen kvinner ble utsatt for fordi det ikke rammet oss. Så kom 11. september og seinere den USA-ledete krigen for å bekjempe Taliban-styet og terrornettverket al-Qaida. Dette er en helt nødvendig krig.» Jeg gjentar - og understreker - første setning: Her i Vesten lukket vi øynene for den groteske behandlingen kvinner ble utsatt for fordi det ikke rammet oss. Det er som vi hører Øverlands kjente: Du skal ikke tåle så innerlig vel den urett som ikke rammer deg selv.USAs tidligere Taliban-allierte er for lengst tilbake på den afghanske krigsarena - de forsvant faktisk aldri. Krigsherrene, the warlords og Vestens/USAs (Norges?) allierte, er minst like kvinneundertrykkende som Talibans menn var og er det. For afghanske kvinner og jenter er den største forskjellen fra i går hovedsakelig at de nå har minst to parter mot seg: Krigsherrene og Taliban, foruten USAs og «våre» ulike - og mislykkete - operasjoner på slagmarkene.

I ÅR, fem år etter terrorhandlingene, har minst 50 jenteskoler blitt brent ned (ikke opp), 300 skoler har man valgt å stenge fordi enhver skole for jenter kan ses som et legitimt mål for Talibanstyrkene og muligens også for noen av de mange krigsherrene. Opiumsdyrkerne - et stadig økende antall - selger i dag sine døtre som tilbakebetaling på lån til ulike mannlige nettverk av opiumshandlere. Trafficking og prostitusjon blomstrer, det vil si dreper og kveler det meste av det som kan lukte av feministisk utvikling. Rettssystemet domineres av sharialover og korrupsjon. (Tilsvarende forhold preger dagens Irak.) Her i Vesten lukket vi øynene for den groteske behandlingen kvinner ble utsatt for fordi det ikke rammet oss... Det er nettopp det «vi» gjør. Én ting er feminisme-retorikkens hulhet som forsvar for krig, en annen - og kanskje mer alvorlig - er hvordan man i mediene temmelig kjønnsblindt følger den politiske dagsorden når det gjelder interessen for krig og kjønn. Burkaen syntes mer interessant enn kvinnene som bærer og bar dette plagget. Burkaen er og var kanskje eksotisk. Dessuten er plagget nødvendigvis knyttet til kropp. Fokus på kvinner og kropp synes til tider like interessant - og salgbart - i krig som i (u-)fred. Er afghanske kvinner uinteressante for mediene når de framstår som intellektuelle og kjempende?

GODT DA å vite at Nybakk - og andre - nå retter søkelyset mot Iran og iranske kvinner. Godt også å vite at Norges «nye» kvinnelige forsvarsminister bistår med blant annet sju sykepleiere i Afghanistan - på et kanadisk sykehus for å redde vestlige liv under felttoget Medusa. Mens Medusa i gresk mytologi ble framstilt som en fryktinngytende kvinne, hvis blikk drepte enhver hun satte sine øyne på, framstår dagens kvinner i maktposisjoner adskillig mer siviliserte. Deres blikk dreper ingen. De er siviliserte og skolerte. Satt adskillige smuler på spissen tillater jeg meg følgende uærbødige spørsmål: Mon grekernes Medusa og den vestlige maktelitens kvinneblikk anno 2006 likevel befinner seg, om ikke i samme mytologiske universer, i mytologier tilpasset sin tid? Krigene mot/for terror «vi» deltar i, synes uansett å ha like lite med kvinners virkelige liv og kvinnefrigjøring å gjøre, som kvinneskikkelsene i gresk mytologi handlet om kvinners liv i antikkens Hellas.Hvorvidt Bush og hans allierte er klar over at Medusa til slutt ble drept av Zevs sønn, Perseus, aner jeg ikke.