Debatt: Prindsen Hage

Fra «De fattiges kvartal» til «de rikes lekeplass»?

I år er det 200 år siden arbeidsanstalten Prinds Christian Augusts Minde ble åpnet som en del av byens fattigpleie.

Prindsen-området: Hvem kom på at det var klokt å anlegge en stor «beer-garden» på området, med bydelens omsorgsboliger for folk med psykiske plager og rusrelaterte utfordringer som nærmeste nabo, spør innsenderen. På bildet er Mangelsgården, som i dag rommer utestedet Gaasa. Foto: Morten Holm / NTB Scanpix og Shutterstock
Prindsen-området: Hvem kom på at det var klokt å anlegge en stor «beer-garden» på området, med bydelens omsorgsboliger for folk med psykiske plager og rusrelaterte utfordringer som nærmeste nabo, spør innsenderen. På bildet er Mangelsgården, som i dag rommer utestedet Gaasa. Foto: Morten Holm / NTB Scanpix og ShutterstockVis mer
Meninger

Eiendommen i Storgata ble i sin tid ervervet av stiftsdireksjonen og etablert som selvstendig stiftelse, i samarbeid med byens fattigkommisjon. Anlegget ble bygd ut gjennom 1800-tallet og har vært benyttet som tvangsarbeidsanstalt, fattigsykehus, galehus/asyl, vernehjem og mye annet i fattigpleien. De fleste slags avvikergrupper har vært styrt inn på området for å disiplineres.

«Prindsen», som området kalles, er et sosialhistorisk viktig anlegg i Oslo sentrum. Det forteller om byens håndtering av de underprivilegerte og utstøtte gjennom to hundre år. Historien skrives fortsatt.

I dag tilhører Prindsens brukergruppe hovedsakelig rus- og/eller psykiatrimiljøet. På området driftes kommunale omsorgsboliger, lavterskel-væresteder og arbeidstilbud rettet mot nettopp denne gruppa, i tråd med stedets historie og Byantikvarens reguleringsplan (hele kvartalet ble fredet som nasjonalt kulturminne i 2009). Anlegget er underlagt bydel Grünerløkka, men ansvarlig drifter siden 2004 er Omsorgsbygg KF.

Hvordan offentligheten har håndtert de ulike avvikergruppene på området har ikke alltid vært vakkert. Dagens tilbud baseres på respekt, omsorg, trygghet og medbestemmelse, uten tvangsparagrafer eller straffeutmålinger som disiplinerende tiltak.

Likevel er det noe som skurrer. Ikke med de nevnte tilbudene, men hvordan resten av anstalten forvaltes.

For hvem kom på at det var klokt å anlegge en stor «beer-garden» på området, med bydelens omsorgsboliger for folk med psykiske plager og rusrelaterte utfordringer som nærmeste nabo?

Og med mange andre sosiale omsorgstiltak innenfor samme, lukkede kvartal? Prindsen er ikke bare et fredet område – men var inntil nylig også fredelig! Nå blir beboere og andre virksomheter plaget av støy og uro fra midt på dagen til seint på natta, sju dager i uka.

Riktignok er Omsorgsbygg en profesjonell utleier og har, som et av sine formål, å hente inn leieinntekter for å finansiere vedlikehold av eiendommene. Og riktignok har det gjennom flere år vært politisk vedtatt at Storgata 36 skal åpnes for Oslos befolkning, og at det skal tilstrebes å etablere et mangfoldig miljø på eiendommen. For tiden kan det likevel argumenteres med at Omsorgsbygg i utilstrekkelig grad ivaretar dem som har et botilbud på området eller som har behov for stedets sosiale omsorgstiltak.

Ifølge Omsorgsbygg er ca. 60 prosent av bygningsmassen i dag utleid til sosiale formål og ca. 40 prosent til kontorer, kulturtiltak, småskalabedrifter og «utadrettet virksomhet», i henhold til den gjeldende reguleringsplanen. Et kunstnerkollektiv, et felleskontor for designere, arkitekter og andre profesjonelle, et lite matforedlingsfirma og bydelens eget snekkerfirma har eksempelvis alle tilhold på området. Dette fungerer stort sett knirkefritt.

Men utstrakt alkoholservering? Hvor mange skjenkesteder trenger egentlig Oslo? Hvor mange flere tumleplasser skal legges til rette for de privilegertes behov for shuffleboard-, boule- og beer-pong-sysler? På bekostning av hvem? Inntil 2400 mennesker kan oppholde seg i ølhagen på en gang. Mange flere enn dette er tidvis innom i løpet av en virkedag.

Det er blitt argumentert med at bakgården til Prindsen tidligere var et «dødt» område og at den såkalte gentrifiseringen har skapt kultur og livsutfoldelse der. Med at byfornyelse og urbanisering er nødvendig og at et berlinsk biergartenkonsept beviser at Norge og Oslo er blitt kontinentalt og hipt.

Nuvel. Hvis man mener at et utested som likner på en blanding av containerhavn og tivoli er kult, er kanskje Prindsen Hage stedet. Etablissementet har riktignok sørget for noen flekker med grønt gress og en del pallekasser med solsikker i det som en gang var en blomstrende barokkhage. Men det er først og fremst blitt en lekeplass for de få, og slett ikke den åpne og inviterende, familievennlige byparken de solgte inn til bydelens politikere. (Hvor mange byparker har opptil sju Securitasvakter til stede som siler ut hvem som kan komme inn og ikke?)

Mange som ikke kjenner til Prindsen-historien eller til dem som bor og ferdes på området til daglig, mener sikkert at ølservering og fotball VM på storskjerm i en avsondret bakgård midt i sentrum er storartet. Og i rettferdighetens navn: stedet er både urbant og hipt, og en del utbedringer er blitt gjort siden i fjor sommer. Dessverre er disse utbedringene bare kosmetiske.

Faktum er at biergarten-konseptet er sørgelig – for ikke å si provoserende – malplassert. For hvis dette anses som en god idé, lanseres herved et par andre forslag til liknende tiltak som bør vurderes:

Det finnes for eksempel mange store, fine plener på Ullevål sykehus! Hvorfor ikke etablere noen beer-gardens der, med ølsalg fra lavvoer om vinteren? Kanskje det ville blitt mer attraktivt å besøke syke tante Anna da? Eller nattklubb i kjelleren på legevakta!? Tenk så kult (og tematisk passende) å drikke seg full blant servitører utkledd i hotte sykepleieruniformer og med selveste Frankensteinmonsteret som utkaster! Og så bør man arrangere goth-konserter på Østre gravlund. Tenk hvilken stemning man kunne skapt med slike kulisser! Østre grill er dessuten relativt langt fra folk og med trafikkerte veier rundt, men likevel lett tilgjengelig. Ikke er det mange som vanker der nattetid til vanlig, uansett.

Ikke? Nettopp. Fordi man viser hensyn til kultur og tradisjon, og har respekt for menneskene som har naturlig tilhold til disse stedene.

Hva skal til for at uteområdene på Prindsen oppgraderes til nattestengt rekreasjonsområde for alle aldersgrupper, med fri adgang og alkoholfri servering? At bygningene reserveres for sosiale og kulturelle formål og småskalabedrifter, der ingen gruppe får en dominerende plass?

Hva skal til for at De fattiges kvartal, i sitt jubileumsår, anerkjennes som et helt særegent kulturminne i byen der det kreves nytenking, ekstraordinære bevilgninger og en handlingsplan som ikke virker forringende på kulturminnet og står i strid med intensjonene i fredningsvedtaket?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.