GEORG JOHANNESEN (1931-2005): Han sakna opplyst egoisme i norsk, radikal debatt, og han meinte at venstre fløy var virkelighetsfjern og idealistisk. Foto: NTB Scanpix
GEORG JOHANNESEN (1931-2005): Han sakna opplyst egoisme i norsk, radikal debatt, og han meinte at venstre fløy var virkelighetsfjern og idealistisk. Foto: NTB ScanpixVis mer

Fra det gode Norge

Internrevisjon av evner i Det indiske hav.

Kommentar

DENNE VEKA har eg foretatt ein internrevisjon etter at oppegåande lesarar klaga over uvitenhet, erindringsforskyvning og tilsløring i spalta sist lørdag. Eg gjer som Rune Bjerke: Tar ansvar og blir sittande.

BAKTEPPET VAR norsk u-hjelp og Kerala-prosjektet i India, ikkje så langt frå Seychellene. Æra/ansvaret/skulda for «Hva du evner, kast av i Det indiske hav» blei tillagt den bergenske retorikar-guruen Georg Johannessen. I alle fall som faktum er det omtrent 180 grader feil. Det kom krav om opphavsrett for Kjell Aukrust og Mogens Glistrup, men begge delar er feil. Det var Hundeavisens redaktør, Anders Lange til kraftig forsvar av apartheid og sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep.

NOEN FEIL er pinlige og flaue, mens andre er så artige at det er ei glede å ta eit grundig kjeldebad (Georg Johannesen: «Om den norske tenkemåten», redigert av Espen Haavardsholm og Helge Rønning), gjera bot, lova betring og vri noen ekstra poeng ut av kalamitetar i sanntid og samtid.

DET HADDE SEG SLIK at tidsskriftet PAX (3- 1966) samtalte med fire norske lyrikarar om forfattarens rolle «i dagens samfunn». Georg Johannessen hevda at NATO-Norge hadde vore styrt av landsforrædarar sidan 1949, ikkje var ein drivverdig kulturell og politiske enhet, og at nasjonen burde skaffa seg ei regjering i staden for kommunestyret Borten. Han sakna opplyst egoisme i norsk, radikal debatt, og han meinte at venstre fløy var virkelighetsfjern og idealistisk: «Vi preges av en mangel på nasjonalisme som gir seg utslag i tilskuermentalitet».

Artikkelen fortsetter under annonsen

I EIT INTERVJU med Tor Obrestad i Profil (3- 1966) gjekk Johannessen vidare: «Hvorfor skal de intellektuelle synke ned på frelsesarmeens intellektuelle nivå? Vi burde slippe den billige negerdyrkingen». Som kommunist, og derfor eit anstendig menneske, trudde han på revolusjonens nødvendighet. Han forakta innsamlingar og veldedighet, som han kalte godhetsfascisme. «Så får heller indarane svelte i hel?» spurde Obrestad. «Nettopp! India må gå Kinas vei», svarte Johannessen.

DETTE FØRTE TIL ei forvitnelig brevveksling i Orientering mellom Johannesen og Ragnar Kvam (senior, ikkje sjøfararen). Kvam angreip Johannesen for å vera like kynisk som profitthungrige skipsreiarar, og for å forakta menneskeliv i trua på den himmelske kommunismen på jorda.

NØD ER POLITIKK, svarte Johannessen: «Moderne ondskap er dessverre verken rå eller egoistisk. Den er automatisk, dum, bevisstløs og maskinell. Godhet uten makt er blitt en ny ondskap». Han plasserte dei åpne, varme og ærlig forvirra «bak hjerneteppet», og under tittelen «Kvam fra det gode Norge» leverte han denne: «Kvams brev var typisk norsk både på klokt og dumt. Jeg kjente igjen den lille godhets-ondskapen.»

TERJE TVEDT har nylig gitt ut boka «Norske tenkemåter». Striden om opphavsretten til begrepet og sjølve kampen mot godhetstyranniet har åpenbart meir enn boktitlar felles. Mens det går ei merkelig line frå Anders Lange til hans etterfølgar Sylvi Listhaug, som vil kasta av det ho har i det egeiske hav.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook