Eggdonasjon: Kan få fatale følger for menneskelig reproduksjon, mener Klassekampen-redaktør. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Eggdonasjon: Kan få fatale følger for menneskelig reproduksjon, mener Klassekampen-redaktør. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Bioteknologi:

Fra egg til undergang

Bjørgulv Braanen spår bioteknologisk samfunnskollaps. Vi bør ta bekymringen på alvor, men det gir han ikke rett.

Kommentar

Under tittelen «Dit vi ikke vil» advarer Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen mot et samfunn der kommersielle krefter har overtatt kontrollen over menneskehetens reproduksjon. Braanens varsko kommer i kjølvannet av Høyres ja til eggdonasjon og assistert befruktning for enslige.

«I et tenkt, mørkt scenario er ikke lenger menneskene en slekt som reproduserer seg selv og som selv bestemmer over egne livsforhold. Da har vi gjort oss avhengige av kommersielle krefter for egen overlevelse», skriver han.

Argumentet føres uttalt og bevisst på et skråplan: Tillater vi eggdonasjon, vil vi i neste omgang tillate surrogati. Tillater vi surrogati, vinner «tunge kommersielle aktører som står klare til å forme verden i sitt bilde.» I alle fall på sikt, skal vi tro Klassekampens redaktør.

I motsetning til konservative Høyre-stemmer, er det ikke mor-barn-relasjonen Braanen er redd når vi tillater eggdonasjon. Heller ikke for barnets ve og vel. I likhet med flertallet i Høyre, og undertegnede, mener han eggdonasjonsbarn lever like gode liv som andre.

Det er utviklingen av et marked for kjøp og salg han er redd for. Når kommersielle interesser blander seg inn i menneskets reproduksjon, kan kapitalen konsentrere makten også her, på samme måte som den stadig søker å gjøre over produksjonsmidlene. Hvis vi gjør oss avhengige av en global monopolist for å gi oss egg og sæd, spesialdesignet for å passe foreldrenes behov, står vi maktesløse tilbake. Hvis bare rike folk har råd til å benytte seg av teknologien, øker ulikheten til å gjelde noe av det mest essensielle i et menneskeliv.

For å underbygge påstanden om en gradvis uthuling av biologiske prinsipper, siterer Braanen meg på en kommentar jeg skrev om godhetssurrogati: Venstres ja til altruistisk surrogati på partiets landsmøte for et år siden.

«Altruistisk surrogati er derfor en taktisk smart måte å introdusere surrogati på. En ordning som ikke inkluderer betaling, kun gode og rene intensjoner, er lettere å svelge for skeptikere enn en ordning med utveksling av penger», skrev jeg den gang.

Det er, i alle beskjedenhet, fortsatt en treffsikker analyse. Like mange som stemte mot eggdonasjon på Høyres landsmøte, stemte for altruistisk surrogati. Støtten vokser på begge sider av politikken.

Men når Braanen bruker folks støtte til surrogati som et argument for å sannsynliggjøre en framtid der kommersielle krefter styrer all reproduksjon, bommer han. Det er på ingen måte gitt at vi ikke vil bruke politikk for å regulere tilgang og omfang på biotek-feltet.

Noen vil kanskje innvende at det internasjonale markedet for bioteknologi vil tvinge oss til å følge etter, samme hvilke reguleringer vi innfører, men i en slik fatalistisk holdning til politikk spiller det ingen rolle hva vi gjør. Da er vi skakkjørt samme hva.

Braanens dystopi er bekmørk. Ingen vil dit. Ikke jeg, ikke surrogati-tilhengere i verken Høyre eller Venstre. Redaktøren maler fanden på veggen, og det er lett å la seg skremme.

Men tar vi et skritt tilbake ser vi en gedigen stråmann. Det er ingen automatikk i at vi går fra eggdonasjon til global avhengighet av internasjonale selskaper for å bringe barn til verden. Heller ikke hvis vi tillater surrogati - både kommersiell og altruistisk. Bevisbyrden ligger for så vidt både på Braanen og sånne som meg. Jeg mener likevel han ber oss bli med på et større sprang for å akseptere premisset, enn hva som er rimelig i en debatt om eggdonasjon og surrogati.

Motstandere av bioteknologiske framskritt har rett når de påpeker at vi ikke kan forutse alle gale konsekvenser av teknologien (og noen vil helt sikkert komme), men vi kan si noe om hvilke problemer den kan løse i dag, samt hvordan millioner av liv kan reddes og bli bedre.

Det betyr likevel ikke at vi skal avfeie debatten om potensielt destruktive konsekvenser av et tøylesløs bioteknologisk utvikling. Braanen kan ha litt rett. I en tid der den teknologiske utviklingen i løpet av århundret kan gjøre det mulig å lage hundrevis av embryoer i et laboratorium, for så å velge det med de beste egenskapene, vil designerbabyer og sorteringssamfunnet kunne knyttes sammen med sterke kommersielle krefter.

Hvis teknologien kan kurere menneskers sykdommer før vi setter eggene inn i kvinnens livmor, kan det være at de kjøpekraftige driver en utvikling som øker forskjeller og konsentrerer makten til en biologisk overklasse.

Men slik kunne det også blitt ved introduksjonen av moderne medisin. Slik var det en stund. Politikk og fellesskap har imidlertid gjort teknologiske framskritt tilgjengelig for alle.

Nettopp det er også politikkens oppgave: Den skal regulere markeder fra å løpe løpsk. Det har den klart før, og vi kan klare det igjen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.