KOMMENTARER

Bioteknologi:

Fra egg til undergang

Bjørgulv Braanen spår bioteknologisk samfunnskollaps. Vi bør ta bekymringen på alvor, men det gir han ikke rett.

Eggdonasjon: Kan få fatale følger for menneskelig reproduksjon, mener Klassekampen-redaktør. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Eggdonasjon: Kan få fatale følger for menneskelig reproduksjon, mener Klassekampen-redaktør. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Under tittelen «Dit vi ikke vil» advarer Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen mot et samfunn der kommersielle krefter har overtatt kontrollen over menneskehetens reproduksjon. Braanens varsko kommer i kjølvannet av Høyres ja til eggdonasjon og assistert befruktning for enslige.

«I et tenkt, mørkt scenario er ikke lenger menneskene en slekt som reproduserer seg selv og som selv bestemmer over egne livsforhold. Da har vi gjort oss avhengige av kommersielle krefter for egen overlevelse», skriver han.

Argumentet føres uttalt og bevisst på et skråplan: Tillater vi eggdonasjon, vil vi i neste omgang tillate surrogati. Tillater vi surrogati, vinner «tunge kommersielle aktører som står klare til å forme verden i sitt bilde.» I alle fall på sikt, skal vi tro Klassekampens redaktør.

I motsetning til konservative Høyre-stemmer, er det ikke mor-barn-relasjonen Braanen er redd når vi tillater eggdonasjon. Heller ikke for barnets ve og vel. I likhet med flertallet i Høyre, og undertegnede, mener han eggdonasjonsbarn lever like gode liv som andre.

Det er utviklingen av et marked for kjøp og salg han er redd for. Når kommersielle interesser blander seg inn i menneskets reproduksjon, kan kapitalen konsentrere makten også her, på samme måte som den stadig søker å gjøre over produksjonsmidlene. Hvis vi gjør oss avhengige av en global monopolist for å gi oss egg og sæd, spesialdesignet for å passe foreldrenes behov, står vi maktesløse tilbake. Hvis bare rike folk har råd til å benytte seg av teknologien, øker ulikheten til å gjelde noe av det mest essensielle i et menneskeliv.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer