Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Småbarnsforeldre

Fra en frustrert ungdomsmor

Det jeg ønsker er at vi ungdomsforeldre tenker litt over hvor barna våre er, og hva de driver med.

SOFAEN TAR MEG: Jeg blir så sliten av å alltid mangle penger, melk og brød, og ellers alt som fyker ut i rekordfart. Få barna for guds skyld til å komme hjem til middag, så jeg også kan spise meg mett, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
SOFAEN TAR MEG: Jeg blir så sliten av å alltid mangle penger, melk og brød, og ellers alt som fyker ut i rekordfart. Få barna for guds skyld til å komme hjem til middag, så jeg også kan spise meg mett, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Kjære ungdomsforeldre:
Du ja, som er mammaen eller pappaen til han eller hun som akkurat nå står foran kjøleskapet mitt og leter etter «noe å spise». Du som har fostret opp dette vidunderet som nå lurer på om vi kan legge på en ekstra seng fordi han skal overnatte.

Og det er koselig nok, å ha en flokk med ungdommer som inntar huset hver fredag og kanskje drar søndag, en og annen også mandag. Men lurer dere ikke på hvor de er? Hvor de sover? Om de har spist? Hvem de er sammen med? Hva de gjør? Jeg vet at noen av dere er skilte og har annenhver helg med podene deres, har dere ikke lurt på hvor de er? Dere KAN ringe meg om dere har lyst til å vite det.

Jeg synes det er hyggelig at datteren min tar med vennene hjem, trivelig ungdom som er høflig og takker for maten. Men det går MYE mat, å ha fire–fem ekstra til middag i tre dager, når vi normalt er fem fra før på en alenemor, tar på budsjettet. Og de spiser mye de englebarna deres, i bøtter og spann.

Av og til spiser jeg ikke selv fordi det ikke er nok, jeg tror ikke de merker det. Det er ti til middag hver dag hele helga, og så skal de jo ha snacks og brus, en kaffe eller ti, tyggis, smågodt, potetgull, honningcorn og «herregud den skinkeosten er sååå good asss» og kanskje ta en dusj og legge igjen klær som må vaskes og håndduker.

Og så skal de gjerne ha en seng og sengeklær, og de er ikke flinke å rydde etter seg egentlig. Det står kopper og tallerkener overalt og ups der var vi tomme for brød, ikke mere saft igjen sier du? «Mammaaa har vi ikke melk»? Vi hadde fire pakker i går vennen min.

Jeg vrenger og vrir på kronene men det går bare ikke opp i dette kaoset. Så fint det hadde vært om podene kunne gått hjem og spist middag tenker jeg og sukker.

Ååå har du bakt rundstykker
Ja vi var fri for brød
Så gooode, jeg tar to jeg
Kan jeg ta et til
Har du syltetøy? Jeg elsker syltetøy på bakst!

Nå tenker du sikkert at jeg ikke er streng nok, ikke sier ifra. Jeg har faktisk prøvd det også. Men det fungerer ikke i lengden, og jeg har ikke lyst til å være den mammaen som jager ungdommen på dør når de er sulten eller ikke har en plass å henge. Kan ikke bare foreldrene be dem komme hjem til middag?

Jeg skjønner jo at dette ikke er ungdommens feil, det er vi som ikke har lært dem opp til å forstå. Det er vi som ikke har lært dem folkeskikk nok til å si «er det greit at jeg spiser middag hos dere i morgen», slik at man er advart og i hvert fall har laget nok.

Jeg har tatt min datter fatt, hun må hjem og spise middag, og hvis hun skal overnatte, så vil jeg ha en godkjenning fra foreldrene i huset. Det holder med en melding, en ok fra en far eller mor. Så håper jeg de tar spørsmålet mitt som det det er, en åpning til å si «jeg er veldig sliten i dag» og at datteren min bør komme hjem og sove.

Det jeg ønsker med dette innlegget er at vi ungdomsforeldre tenker litt over hvor barna våre er, og hva de driver med. Her hos oss er det ikke lov med alkohol, eller andre rusmidler. Her bor en åtteåring, derfor er det heller ikke lov å banne og skrike. Det må være stille etter klokka 23.00, overnatting eller ei. Vi bor mange her og alle trenger ro, noen av oss jobber og bestemor blir sliten.

Disse reglene har ungdommen ingen problemer med å følge, men vet dere foreldre det? At de ikke ligger i en grøft å drukner i sitt eget spy?

Og tenker dere over om lillegull har spist et skikkelig måltid i løpet av dagen? Og hvor det måltidet kom fra? Jeg trenger at dere tenker og følger med.

Kom innom når dere eventuelt plukker opp poden, si hei og «har det gått greit»? Eller ring meg når hun sier hun blir borte til i morgen, spør hvordan det går, og om det er okei med overnatting. Det er nesten alltid helt okei, men av og til trenger jeg kanskje en åpning til å si «i dag er jeg litt sliten».

La oss hjelpe hverandre med å holde oversikt på disse flotte ungdommene, og hjelpe hverandre med å komme gjennom helgen uten å måtte vaske badet to ganger og kjøpe dopapir til en hel hær og støvsuge smuler på steder jeg ikke ante smuler kunne være.

Jeg blir så sliten av å alltid mangle penger, mat, sjampo, popkorn når sofaen tar meg, melk og brød og ellers alt som fyker ut i rekordfart. Og så trist av å aldri høre noen etterlyse prinsen eller prinsessen sin. Og jeg får vondt i magen av å tenke på hvor fine og gode de ungene er, og så er veien så kort til å gå ut herfra og ingen vet hva de gjør.

De er bare 14, midt imellom ingenting og alt. I et kaos og i trygg havn. La oss gå sammen og hjelpe hverandre slik at de fortsetter å være så gode. Og få for guds skyld barna til å komme hjem til middag, så jeg også kan spise meg mett!

Hilsen blakk, sulten og litt småsliten frustrert.