PREMIERE: Riksteateret har i dag premiere på August Strindbergs «Frøken Julie», med Ingeborg Raustøl i hovedrollen. Denne teksten er skrevet i forbindelse med oppsetningen. Foto: Jo Michael/Riksteateret
PREMIERE: Riksteateret har i dag premiere på August Strindbergs «Frøken Julie», med Ingeborg Raustøl i hovedrollen. Denne teksten er skrevet i forbindelse med oppsetningen. Foto: Jo Michael/RiksteateretVis mer

Fra en halvkvinne til en annen

FEMINISME: Sex er makt, men begjærets mørke kan ikke kontrolleres

Babydoll stikker rumpa fram i en superkort hotpants. Selvutløseren på kamera hennes går av, og noen minutter senere er bildet på nettstedet deiligst.no. Babydoll er ikke alene. Nettet flommer over av nakne damer, og mannebladene hevder at kvinner står i kø for å kle av seg på forsida.

Kvinnerollen er ikke en gang hva den var. Min bestemor giftet seg på en forblåst idyllisk øy på Vestlandet. Da natta kom og de nygifte hadde lagt seg godt til rette hørte de noen som dundret i veggen og ropte: «Henda på dynååå». Min oldemor lekte ikke butikk når det kom til moral og gudfryktighet, selv ikke på bryllupsnatta. Ropene minnet mormor på de tynne veggene og tidsånden. En illeluktende frykt for skitne kvinner, som ingen mann ville vaske ren. Kvinner som havnet i ulykka, og som aldri ble lykkelige. Oldemor ville ikke hatt stemme igjen om hun hadde levd i dag. Aldri har kvinner vært friere seksuelt, kulturelt, økonomisk og sosialt. Det som for få år siden var utenkelig er i dag normen.

Jeg har kalt de som vokser opp i dag for Generasjon sex. Ungdommen spissformulerer en tendens som vi, deres eldre søsken, har bidratt til. Generasjon sex skal beherske det seksuelle spillet fra de er kjønnsmodne, og arbeidet med å tilpasse seg den kommersielt definerte sexystandarden tar aldri slutt. Sex er ikke bare kjærlighet, men prestasjon (serieorgasmer) og kontroll (ikke et hårstrå eller en valke ligger feil). Kløning, forsiktighet og sjenanse tilhører ikke lenger den offentlige seksuelle samtalen, selv om vi i praksis er like usikre som før.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kvinnen er ikke lenger et avmektig objekt som skal vente på å bli bydd opp til dans, men skal ta for seg i en sexy forføringslek. Erotisk kapital, kalles det. Seksuell makt og enorm tiltrekningskraft. Å tvinne menn rundt lillefingeren slik at han danser etter hennes pipe. Men hun er ingen ny skikkelse, for mannen har ofte snakket om henne i en blanding av frykt og fascinasjon: Eva i Paradis, Femme Fatale, Marilyn Monroe og Frøken Julie.

August Strindberg advarer mot henne, denne halvkvinnen, i forordet til teaterstykket: «Halvkvinnen er skikkelse som tvinger seg fram, selger seg for makt, posisjoner, utmerkelser og diplomer, før solgte hun seg for penger, og detter tyder på en degenerasjon. (…)Menn synes å velge dem, slik at de blir flere, dette udefinerbare kjønnet, som livet piner. Heldigvis går de under, enten på grunn av disharmoni med virkeligheten, eller ved at den undertrykte begjæret kommer ukontrollert til overflaten, eller fordi håpet knuses når de ikke vinner mannen.»

Mannen som betrakter og begjærer ser kun makt. Men Strindberg viser i all sin kvinneforakt, også en annen side. Halvkvinnen er forførisk og forrædersk, men svikter først og fremst seg selv. Å delta i kjønnskrigen med begjæret som våpen er risikabelt, for sverdet kan lett vendes mot deg selv. Tjeneren Jean gir Frøken Julie et hint om hva som vil komme: «Ikke stig ned, frøken, hør på mitt råd! Det er ingen som tror at du frivillig stiger ned; folket kommer alltid til å si at du faller ned!.» Sommeren August Strindberg skrev skuespillet hadde han en affære med en ung pike fra folket, Martha, som etterlot seg både fysiske og psykiske spor. Hun smittet ham med lus og affæren endte i en voldsom medieskandale. Strindbergs erfaringer den sommeren ga ham inspirasjon til å beskrive Frøken Julies fall, ifølge biografen Olof Lagercrantz.

Vi kan alle falle, men når en mann faller kan han reise seg og børste av støvet, mens hennes skitt fester seg. Etter TV-serier som «Sex og Singelliv» og «Trekant» burde vi alle kunne stå oppreist, men den gang ei. Rykter om at hun har fått rollen/oppgaven/posisjonen (fyll inn som det passer) etter å ha smisket (les: ligget) med sjefen går fortsatt. En ung mann som tar for seg er en «player», mens ei jente har solgt seg for billig.

De som hevder at kvinnen definitivt ligger øverst, har ikke sett hva som ligger under. Begjær og forakt går hånd i hånd i kvinners seksuelle historie. Hennes erotiske tiltrekningskraft kan gå fra sofistikert til vulgær, fra opphissende til frastøtende. Selv om alle vil være Rihanna, kan man fort ende opp som Lindsay Lohan. Det klebrige stigma ved å være «hore», «billig» eller «to, femti og en bugg», som det het på min ungdomsskole, er like reelt i dag som på min bestemors tid, selv om reglene er rausere.

Men joda, det fungerer å bruse med fjærene. Alle som har pyntet seg med høye hæler, korte skjørt og en dyp utringning vet at det fungerer. De begjærende blikkene gir en berusende makt - i øyeblikket. Problemet er at de også skaper en kilde til avmakt. Det er ikke mulig å kontrollere hvem eller hva som vil få menn til å snu hodet neste gang. Bak deg på catwalken, i neste sesong av Paradise Hotel eller på neste midtsommerfest vil det være en med enda friskere kinn, smalere liv og mer fyrrige bryster. Og blikket vil vandre. Å gjøre seg sexy er som sex. Det er moro for amatører, men et helvete for profesjonelle. Å leke med rollen som sexbombe er herlig, men å bli redusert til kropp er mildt sagt deprimerende. Vi vil alle være tiltrekkende, men å gjøre utseende til sitt eneste livsprosjekt er som å pisse i buksa for å holde seg varm.

Babydoll presenterer seg med rumpa først, men vil være et individ. Hun har komplekser for kroppen sin og liker ikke å kle av seg i gymgarderoben, men legger ut nakenbilder. Makten man får ved å spille på sex er uløselig knyttet til avmakten i å bli bedømt. Og ikke for å være en festknuser, men de fleste av oss blir ikke penere med åra. Halvkvinnen, som forsøker å veksle inn sin erotiske kapital, vil aldri bli hel. Derfor blir også Jeans siste replikk: «Det er forferdelig! Men det finnes ikke noen annen slutt! - Gå!»

Hannah Helseth
Hannah Helseth Vis mer