JEG TVILER ikke på at du husker kampanjen du startet på 90-tallet, Rune Gerhardsen. Det var dagen kulturen vår snudde. Stigmatisering, løgner og misbrukte tall har skapt mye hat siden da, og vi har alle opplevd å bli angrepet av tilfeldige forbipasserende ved lovlig arrangerte malejobber. I forrige artikkel forsvarte du kampanjen «Taggerhue» i Dagbladet med at «Det er en karakteristikk av gjerningen, ikke menneskene.» En gjerning har ikke et hue, Rune. Og det er vi som nå får svi for måten dere har fremstilt oss gjennom 15 år.

«TAGGING» er et medieskapt ord. Vi bruker det ikke innad miljøet. Da nulltoleransen startet i Oslo (rundt 2000), kom bulldoserne og fysisk rev ned alle lovlige graffitivegger. Skulle man nå spraye, måtte det bli ulovlig. Denne kriminaliseringen førte til at kulturens fokus forsvant fra det kunstneriske og over i frustrasjon blandt mange. Se deg rundt, Rune. Taggingen i Oslo har aldri stått så sterkt, samtidig har graffitien aldri vært så gjemt. Det er nemlig mindre risikabelt å bare tagge. Du sier du setter et skille mellom graffiti og tagging? Isåfall har denne kampanjen rammet feil gruppe. «Syns du det er vakkert har du kanskje tagget ned ditt eget hus?» spør du Christin Aamodt. Den har vi hørt før. Og svaret fra mange av oss, er fortsatt JA. Mange av oss bor på dekorerte leiligheter. Vi gjemmer oss bort i skoger, låver og bak broer når vi skal lage noe fint, mens taggingen alltid vil stå sterkest i tettbefolkede områder, som f.eks sentrum. Det eneste du faktisk har rett i, Rune Gerhardsen, er at lovlige graffitivegger vil begrense den ulvolige aktiviteten, og viktigst av alt; sette fokuset på kvalitet fremfor kvantitet igjen. Du tar nå tydeligvis avstand fra en Høyrepolitikk du tidligere har støttet. Kan det ha noe å gjøre med de rød-grønne valgplanene? At Christin Aamodt støtter oss, det vet du. Det er teit å late som noe annet.