Fra fengselsfugl til fredsdue

Nelson Mandela var det fengslede symbolet på kampen mot apartheid i Sør-Afrika. Ti år etter at han ble løslatt, er han hele verdens symbol på fred og forsoning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

PÅ TI ÅR HAR MANDELA rukket både å bli president og gå av som president. Han har klart å innfri all verdens forventninger og forhåpninger til ham - og vel så det. Nobelprisvinneren er sannsynligvis den skikkelsen på kloden som har størst troverdighet som fredsskaper.

- Han har blitt et internasjonalt symbol på humanitet og forsoningsvilje, sier sokneprest Trond Bakkevig. Han jobbet tett med Sør-Afrika i mange år, både som generalsekretær i Mellomkirkelig råd og i Utenriksdepartementet.

- Den sørafrikanske sannhets- og forsoningskommisjonen er i ferd med å bli modell også for andre konfliktområder rundt om i verden. Mandela som person symboliserer hele tenkningen som ligger bak denne måten å bearbeide en vond fortid på. Og slik tror jeg også han vil bli husket. Som forkjemperen for sannhet, åpenhet - og forsoning, sier Bakkevig.

- Hva er det med denne mannen?

- Da Mandela var på statsbesøk i Norge i mars i fjor kom delegasjonen tilbake til Slottet etter et besøk hos statsministeren. En av dem som satt i Mandelas bil kom plutselig løpende nedover Slottsbakken mot en liten flokk småbarn som sto der. Jeg spurte hva han skulle. Mannen svarte at Mandela hadde spurt om han trodde barna ville ha noe imot at han fikk hilse på dem. Dermed ble barnehagen som var på bytur, hentet. Presidenten forsøkte å hilse på barna. De vred seg litt og lurte vel på hva denne fremmede mannen skulle med dem. Så begynte Mandela å synge. Vi som sto rundt kunne se at nå åpnet det seg noe. Og barna sang tilbake som et svar. Mer var det ikke. Det var ingen kameraer der, ingen journalister - bare en ydmyk president som søkte en vei inn til noen barn. For Nelson Mandela er et genuint interessert menneske, forteller Bakkevig.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer