Fra fengselsfugl til fredsdue

Nelson Mandela var det fengslede symbolet på kampen mot apartheid i Sør-Afrika. Ti år etter at han ble løslatt, er han hele verdens symbol på fred og forsoning.

PÅ TI ÅR HAR MANDELA rukket både å bli president og gå av som president. Han har klart å innfri all verdens forventninger og forhåpninger til ham - og vel så det. Nobelprisvinneren er sannsynligvis den skikkelsen på kloden som har størst troverdighet som fredsskaper.

- Han har blitt et internasjonalt symbol på humanitet og forsoningsvilje, sier sokneprest Trond Bakkevig. Han jobbet tett med Sør-Afrika i mange år, både som generalsekretær i Mellomkirkelig råd og i Utenriksdepartementet.

- Den sørafrikanske sannhets- og forsoningskommisjonen er i ferd med å bli modell også for andre konfliktområder rundt om i verden. Mandela som person symboliserer hele tenkningen som ligger bak denne måten å bearbeide en vond fortid på. Og slik tror jeg også han vil bli husket. Som forkjemperen for sannhet, åpenhet - og forsoning, sier Bakkevig.

- Hva er det med denne mannen?

- Da Mandela var på statsbesøk i Norge i mars i fjor kom delegasjonen tilbake til Slottet etter et besøk hos statsministeren. En av dem som satt i Mandelas bil kom plutselig løpende nedover Slottsbakken mot en liten flokk småbarn som sto der. Jeg spurte hva han skulle. Mannen svarte at Mandela hadde spurt om han trodde barna ville ha noe imot at han fikk hilse på dem. Dermed ble barnehagen som var på bytur, hentet. Presidenten forsøkte å hilse på barna. De vred seg litt og lurte vel på hva denne fremmede mannen skulle med dem. Så begynte Mandela å synge. Vi som sto rundt kunne se at nå åpnet det seg noe. Og barna sang tilbake som et svar. Mer var det ikke. Det var ingen kameraer der, ingen journalister - bare en ydmyk president som søkte en vei inn til noen barn. For Nelson Mandela er et genuint interessert menneske, forteller Bakkevig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

12. FEBRUAR 1990 ÅPNET PORTENE i Pollsmoor-fengselet seg og Mandela kunne vandre ut som et fritt menneske. Da hadde han sittet fengslet i 27 år for sin kamp mot apartheidregimet. Han var verdens mest berømte fange. Selv om det ikke var lov å publisere bilder av ham, visste alle sørafrikanere hvordan Mandela så ut. Mannen ble - i sitt fravær - det mest nærværende bildet på undertrykkingen og urettferdigheten i det delte landet.

- Løslatelsen var slutten på en lang og vanskelig prosess, og begynnelsen på noe helt nytt. Ikke bare Sør-Afrika fikk en ny begynnelse, visse sentrale verdier skulle få global betydning, mener Bakkevig.

Mandela satt i fengsel på grunn av sine overbevisninger. Amnesty International anerkjente ham imidlertid aldri som en politisk fange.

- I henhold til deres definisjoner kunne han aldri bli en av «deres» fanger, fordi han hadde gått inn for å omstyrte apartheidregimet med vold. Men selv om han var den første lederen av ANCs væpnede styrker, ble han mannen som førte Sør-Afrika fram til en fredelig overgang.

ÅRENE MELLOM 1990 OG APRIL 1994 besto av endeløse forhandlinger, tilbakevending av flyktninger, mye blodsutgytelse, fredspriser til Mandela og de Klerk, spenninger internt i ANC og mange bitre utfall mellom de ulike forhandlingspartnerne.

- Mandela sto midt i konfliktene og spenningene. Men han var aldri redd for klar tale. Han aksepterte ikke at regimet drev terror ved stedfortredere. Han aksepterte ikke at høvding Buthelezi lot seg bruke på denne måten. Han konfronterte sin fredspriskollega, daværende president de Klerk, når han ikke fulgte kursen de sammen hadde staket opp for å skape varige forandringer i landet, sier Bakkevig.

Han mener Mandelas viktigste rolle har vært som forsoner .

- Dette betyr ikke at Mandela skyver konflikter og urettferdighet under teppet. Tvert om. Forsoningen skal skje gjennom rettferdighet. Poenget er ikke å glemme, men å snakke åpent om det som er og det som har vært - og så komme videre på grunnlag av sannhet . Med en slik tilnærming ble Mandela en skikkelse både svarte og hvite kunne se opp til. Han ble garantisten for at Sør-Afrika skulle bli et land hvor alle, uansett hudfarge, skulle kunne leve sammen i fred og forsoning. Det var som om han, med sin personlige utstråling, gjorde noe med alle sørafrikanere. Apartheidregimet var bygd på overbevisningen om at svarte og hvite ikke kunne leve sammen, og hadde brukt førti år på å forsøke å bevise dette. Mandela gjorde det mulig å tro på sameksistens igjen.

- Var Mandela viktigst mens han satt i fengsel - som symbol - eller etter at han slapp ut?

- Han har spilt sin viktigste rolle etter at han slapp ut av fengselet. Men han var også svært viktig under fangenskapet, som det fremste symbolet på frihetskampen.

MANDELA BLE VALGT til president i Sør-Afrika i 1994 og satt i embetet til i fjor. Til presidentinnsettelsen inviterte han sin egen fangevokter. Slik viste han hva som lå i sannhets- og forsoningsarbeidet han tok initiativ til.

- Men selv om Mandela fikk løftet fram sannheten, skapt forsoning og bygd demokratiske institusjoner, er rettferdighet likevel ikke oppnådd. Sørafrikanerne har fått stemmerett, men flertallet er fremdeles fattige, skolene er dårlige, vannsystemene og helsestellet holder ikke mål. Det er fremdeles en liten hvit overklasse - og noen få svarte - som har det godt, mens flertallet lever i mye av den samme urettferdigheten som før. Og mens det tidligere var mye politisk vold i landet, er det i dag utstrakt kriminell vold.

- Ligger forholdene til rette for en bedre framtid for den jevne sørafrikaner?

- Ikke uten videre. Det eksisterer politisk vilje til å gjøre noe - men så var det dette med gjennomføringen. Man må gjøre noe med fordelingen av godene. For å få det til må man røre ved hele det bestående økonomiske maktapparatet - som er hvitt og som kan true med å emigrere. Utfordringen er å få disse ressurssterke til å bli - og samtidig få endret fordelingsnøkkelen.

- I Tyskland snakker man om at Muren ble værende i folks hoder etter at den fysisk ble revet. Finnes apartheid fremdeles i hodene i Sør-Afrika?

- Inntrykket er blandet. Det har skjedd noe med store deler av det hvite mindretallet - Mandela ble også deres symbol. Men ikke alle har endret seg. I enkeltes hoder eksisterer fremdeles apartheid.