Fra Goethe til Bernhard

Innsiktsfulle og informative riss av nervøse østerrikere og romantiske tyskere.

Her er ukas bokanmeldelser.

BOK: Østerrike og Wien er langt mer enn de nyhetene som de siste ukene har preget mediebildet, i forbindelse med den perverterte Josef Fritzl. Byen ble kalt det tjuende århundrets vugge. Den hadde sin storhetstid under «fin-de-siècle»s enorme kunstoppblomstring med sin blanding av undergangspessimisme og framtidsrettet radikalisme.

Wien rommet også mellomkrigstidas store forfattere; Robert Musil og Hermann Broch. Og etterkrigstidas Ingeborg Bachmann og Thomas Bernhard. Alle er representert i Sverre Dahls bok med litterære essays rundt fenomenene Wien og Weimar.

Over 100 oversettelser

Ingen har gjort så mye for å fremme denne den wienerske kulturen i Norge som Dr.philos. Sverre Dahl. Han har mottatt en rekke priser for sine oversettelser av over hundre tyskspråklige bøker. Og han har skrevet et utall presentasjoner, og for,- og etterord i forbindelse med sine mange oversettelser.

Det er noen av disse som nå er trykket i denne samlingen, som innledes med en selsom observasjon fra Thomas Bernhards roman «Gamle mestere» - med tanke på den siste tids fokus på wienerske kjellermennesker.

«Østerrikeren er en genial luring, det mest geniale teatralske menneske overhodet…Østerrikeren er populær over hele verden, i hvert fall inntil nå har han vært det, og hele verden har så å si slukt ham rå, nettopp fordi han er det mest interessante europeiske menneske, men samtidig er han også det farligste.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det nervøse

ILDSJEL: Ingen har gjort så mye for tyskspråklig litteratur i Norge som Dr.philos. Sverre Dahl. Foto: ADRIAN ØHRN JOHANSEN
ILDSJEL: Ingen har gjort så mye for tyskspråklig litteratur i Norge som Dr.philos. Sverre Dahl. Foto: ADRIAN ØHRN JOHANSEN Vis mer

Wien var et valfartssted for norske studenter på 1980- og 1990-tallet. Alle skulle til byen som ifølge Hermann Broch var kitschens metropol og derfor også «metropol for epokens verdivakuum». Dahl selv sammenfatter Wiens innflytelse som en paradoksal blanding av opprør og modernitet på den ene siden, og tradisjonen på den andre. Han forteller om Wienerkulturens sterke jødiske innflytelse, om forrige århundreskiftets genidyrkelse. Og «dyrkelsen av det ’nervøse’, det magiske og det arkaiske».

Foruten historiske og idéhistoriske riss, gir Dahl et innblikk i et knippe av de viktigste Wienerforfatterne. Mest ukjent er muligens Ôdôn von Horvàth (1901-38). Han formulerte mellomkrigstidas undergangsfølelse i sin «Ungdom uten Gud». For den anekdoteglade er fortellingen om Horvâths endelikt verd å ta med seg. Da Hitler 14 mars 1938 rykket inn i Wien, rømte Horvâth. Han flakket rundt i Europa og endte i Paris. Der ble mannen som slapp unna nazistene truffet av lynet - og døde.

Om kvinneligheten

Bare én kvinne er representert i samlingen; Østerrikske Ingeborg Bachmann (1926-53). Hennes litterære undersøkelser av «Kvinneligheten», blant annet i «Malin» (1971), er det mest betydningsfulle og skarpe i hvert fall jeg har lest om tematikken. Og så er det selvsagt Thomas Bernhard (1931-1989). «Overdrivelseskunstneren med det dype kjærlighetshatet til hjemlandet,» som Dahl skriver. Bernhards omfattende forfatterskap har Dahl så godt som oversatt i sin helhet. I denne samlingen gir Dahl et raskt men interessant innblikk i Bernhards liv og forfatterskap.

Ifølge Dahl er det en evig diskusjon om hvorvidt det går an å snakke om en egen østerriksk litteratur - eller om en må snakke om en tyskspråklig. I alle tilfelle mener Dahl at Wienerkulturens sterke oppblomstring ville ha vært umulig uten den klassiske og romantiske tyske litteraturen. Sentrert om Goethes lille idylliske Weimar.

Redselsland

Dahl forteller at han lenge har villet skrive om Weimar. Blant annet for å komplettere «det nokså ensidige bildet vi ofte har av Tyskland og tysk kultur; enten som et nazistisk redselsland - eller som et litt fargeløst, identitetsfattig, amerikanskpåvirket etterkrigsland». Goethe er selvsagt sentral. Goethe hvis liv var så rikt at ble sagt å være hans største kunstverk. Dahl gir et innblikk i Goethes ekteskap og utroskap, i Wilhelm Meisters stormfulle dannelse og i en klassisk italiensk reise.

Weimar-delen omfatter også Schiller, Hölderlin, Schlegel, Novalis og omstridte Heinrich Heine som gjorde slutt på romantikken. Her blir det urettferdig nok bare oppramsinger. Med en sterk oppfordring til å kjøpe denne boka.

Fra Goethe til Bernhard

LES OGSÅ: