Fra gråstein til gull

Melankolsk portrett av Mongolia

BOK: Umiddelbart skulle man tro at en 300 siders beskrivelse av en 1600 kilometer lang reise gjennom Mongolias golde steppelandskap ville være like spennende som å høre en statsmeteorologs kåseri om en dag i fornøyelsesparken Tusenfryd. Det er feil.

Å reise på hesteryggen blant nomader i fotsporene til 1300-talls-fransiskanermunken William av Rubruck er ikke akkurat som å kjøre berg-og-dal-bane, men den irske journalisten Stanley Stewart har et skarpt, anekdotisk og poetisk blikk for overskridende lokalnyheter.

Postkommunistiske Mongolia er i en tragisk forfatning. 1990-tallets kapitalisme førte med seg omfattende alkoholproblemer og ideologisk forvirring - som i Russland. Samtidig førte det paradoksalt nok til at folk flytter fra byene og ut til «distriktene» igjen. I Moskva ble det solgt gammelt støv fra tomme brødhyller. I Mongolias hovedstad Ulan Bator ble brødhyllene solgt.

Stewart er oppriktig fascinert av nomadefolket, som har like mange ord for hest som inuittene har ord for snø. Men han er også i stand til å bryte ut av naturromantikken med sarkastiske bemerkninger om mongolenes mange halvhjertede moderniseringsforsøk.

Trolig skyldes dette forfatterens filosofiske ambivalens: bevegelsen fra en stedegen kultur via nomadenes omskiftelige livsreise og tilbake igjen. Det er også her mange bokinteresserte mennesker bør befinne seg i høstmørket: Et sted mellom stolryggen, bokryggen og hesteryggen.