TATT SAMFUNNETS SIGNALER: Norsk skogbruk har lyttet og evnet å ta til seg samfunnets signaler. Stående kubikkmasse og tilvekst har økt bemerkelsesverdig, antall døde trær øker, løvtreandelen øker, artsmangfoldet ivaretas i stor grad, skriver artikkelforfatteren. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
TATT SAMFUNNETS SIGNALER: Norsk skogbruk har lyttet og evnet å ta til seg samfunnets signaler. Stående kubikkmasse og tilvekst har økt bemerkelsesverdig, antall døde trær øker, løvtreandelen øker, artsmangfoldet ivaretas i stor grad, skriver artikkelforfatteren. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Eiendomsretten:

Fra «grønn løgn» til bærekraftig drift

Et norsk skogbruk preget av et mangfoldig, spredt og bredt privat eierskap har utviklet seg fra en «grønn løgn» for 100 år siden til bærekraftig drift i dag.

Meninger

Ketil Skogen går til frontalangrep på eiendomsretten i Dagbladet 11. april. Han gjør det som forsker. Har han noen forskning som underbygger hans påstander?

I Norge har vi et stort Statskog. Er det forskning som dokumenterer at det statlige eierskapet er bedre enn det private og meget mangfoldige eierskap som norsk skogbruk preges av?

Skogens artikkel framstår ikke forskningspreget. Den preges av subjektive oppfatninger som lett kan tilbakevise med forskning og fakta. Norske skoger er i bedring og mange piler peker i riktig retning.

Norsk skogbruk har lyttet og evnet å ta til seg samfunnets signaler. Stående kubikkmasse og tilvekst har økt bemerkelsesverdig, antall døde trær øker, løvtreandelen øker, artsmangfoldet ivaretas i stor grad.

Norsk skogbruk har utviklet seg fra en «grønn løgn» for 100 år siden til bærekraftig drift i dag. Vi binder i dag nær halvparten av Norges utslipp av klimagasser. Det hadde vi ikke gjort uten en aktiv, moderne og bærekraftig forvaltning.

Dette har skjedd i et skogbruk preget av et mangfoldig, spredt og bredt privat eierskap. Forskjellige eiere drifter arealene forskjellig. Det tas hensyn til et bredt spekter av eiermotivert mål. Det er så avgjort en styrke opp imot en opinion som har enda flere subjektive oppfatninger om hvordan arealene driftes best mulig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I dette lyset går altså Skogen til frontalangrep på eiendomsretten. Min oppfatning er at den snarere må styrkes, utviklingen i norske skoger underbygger nettopp det.

Skogen nærmest «fnyser av» allemannsretten og samtidig omtaler USA og at avkastningen på viltet ikke tilhører grunneiere der. Jeg har studert i USA i flere år og der går man ikke fritt i skog og mark slik som vi gjør i Norge. Du blir møtt med skilt som «privat eiendom» og «trespassing forbidden».

Skogen ville rett og slett ikke hatt tilgjengelige inntrykk som grunnlag for sine subjektive oppfatninger om han var i USA.

Grunneiers rett på avkastning av viltet i Norge sikrer hensynet til viltet når skogsdrift planlegges. I debatten rundt konsesjonslov og norsk skogbruk hevdes det ofte at motivasjonen for å kjøpe skog og utmark, er jakt. Dette kommer stadig fram som argument mot at konsesjonslov skal fjernes. Frykten er at skogen vil forvaltes med jakt for øye og at tømmer til industri vil komme i andre rekke.

At avkastningen tilfaller grunneier sikrer langsiktighet i forvaltningen og beskytter faktisk viltet.

Det fundamentale som Skogen og miljøinteressentene snart må forholde seg til er følgende; Skal vi ha mer grønt skifte? Skal vi ha mer bygg i tre, mer biodrivstoff, flere biobaserte og nedbrytbare produkter?

Ja, da må vi faktisk tåle at skogen drives bærekraftig og forvaltes for å gi mest mulig utbytte. Stortinget har vedtatt et mål om at 10 prosent av skogen skal vernes, men på de øvrige 90 prosent må da skogen kunne forvaltes på bærekraftige kriterier.

Dersom ikke «Forsker» Skogen kan underbygge sine påstander, undergraver han forskningen og forskerens rolle som en objektiv leverandør av kunnskap. Det har vi som samfunn ikke råd til!

Skogen er berettiget å ha sine subjektive meninger og oppfatninger, men ikke bruke sin tittel som offentlig ansatt forsker til å gi dem legitimitet.