DEBATT

Eiendomsretten:

Fra «grønn løgn» til bærekraftig drift

Et norsk skogbruk preget av et mangfoldig, spredt og bredt privat eierskap har utviklet seg fra en «grønn løgn» for 100 år siden til bærekraftig drift i dag.

TATT SAMFUNNETS SIGNALER: Norsk skogbruk har lyttet og evnet å ta til seg samfunnets signaler. Stående kubikkmasse og tilvekst har økt bemerkelsesverdig, antall døde trær øker, løvtreandelen øker, artsmangfoldet ivaretas i stor grad, skriver artikkelforfatteren. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
TATT SAMFUNNETS SIGNALER: Norsk skogbruk har lyttet og evnet å ta til seg samfunnets signaler. Stående kubikkmasse og tilvekst har økt bemerkelsesverdig, antall døde trær øker, løvtreandelen øker, artsmangfoldet ivaretas i stor grad, skriver artikkelforfatteren. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Ketil Skogen går til frontalangrep på eiendomsretten i Dagbladet 11. april. Han gjør det som forsker. Har han noen forskning som underbygger hans påstander?

I Norge har vi et stort Statskog. Er det forskning som dokumenterer at det statlige eierskapet er bedre enn det private og meget mangfoldige eierskap som norsk skogbruk preges av?

Skogens artikkel framstår ikke forskningspreget. Den preges av subjektive oppfatninger som lett kan tilbakevise med forskning og fakta. Norske skoger er i bedring og mange piler peker i riktig retning.

Norsk skogbruk har lyttet og evnet å ta til seg samfunnets signaler. Stående kubikkmasse og tilvekst har økt bemerkelsesverdig, antall døde trær øker, løvtreandelen øker, artsmangfoldet ivaretas i stor grad.

Norsk skogbruk har utviklet seg fra en «grønn løgn» for 100 år siden til bærekraftig drift i dag. Vi binder i dag nær halvparten av Norges utslipp av klimagasser. Det hadde vi ikke gjort uten en aktiv, moderne og bærekraftig forvaltning.

Dette har skjedd i et skogbruk preget av et mangfoldig, spredt og bredt privat eierskap. Forskjellige eiere drifter arealene forskjellig. Det tas hensyn til et bredt spekter av eiermotivert mål. Det er så avgjort en styrke opp imot en opinion som har enda flere subjektive oppfatninger om hvordan arealene driftes best mulig.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer