- PARADOKS: Det er et paradoks at vi, i stedet for å ta tak i omstillingen med løsninger som ligger på bordet, får nå en ny diskusjon om målene, sier NHOs nye administrerende direktør, Ole Erik Almlid - med Venstre-leder Trine Skei Grande som adresse. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
- PARADOKS: Det er et paradoks at vi, i stedet for å ta tak i omstillingen med løsninger som ligger på bordet, får nå en ny diskusjon om målene, sier NHOs nye administrerende direktør, Ole Erik Almlid - med Venstre-leder Trine Skei Grande som adresse. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Klima

Fra høye mål til lave utslipp

Venstre-leder Trine Skei Grande vil ha høyere klimamål inn i regjeringsplattformen. Men hva med å ta inn konkrete virkemidler som kan bidra til å nå de målene vi allerede har først?

Meninger

Suksesskriteriet er å bruke markedet i klimaets tjeneste, understreket statsminister Erna Solberg nylig i Aftenposten. Samtidig sier Venstre-lederen at regjeringens egen plattform er utgått på dato med henvisning til 1,5 graders-rapporten fra FNs klimapanel. Begge har rett.

Vi står overfor en stor og krevende jobb. Ikke minst innen transportområdet, som samlet sett er Norges største utslippssektor. Her har regjeringen også satt de høyeste ambisjonene. Transportutslippene skal halveres fram mot 2030. På bare tolv år! Nødvendig ja, men realistisk? Tja.

UTÅLMODIG: Trine Skei Grande (V).
UTÅLMODIG: Trine Skei Grande (V). Vis mer

Tja, først og fremst fordi det mangler grep som nettopp sikrer at det blir lønnsomt for næringstransporten å velge de grønne løsningene. For hva forteller erfaringene oss om dagens virkemiddelbruk?

Solberg-regjeringens foretrukne virkemiddel i såkalt ikke-kvotepliktig sektor (transport, avfall, bygg landbruk), er ifølge egen klimamelding CO2-avgiften. Ja, det skal koste å forurense, men økning av avgifter isolert sett gir ingen klimagassreduksjoner. I alle fall om ikke økningene skal være så store at de truer bedriftenes konkurranseevne og eksistens.

Biodrivstoffpolitikken har gitt resultater, men er omstridt og preges av stadige endringer som gjør det lite forutsigbart for næringslivets transporter å satse på. Nye endringer er varslet i statsbudsjettet 2020 for å sikre mer bærekraftig biodrivstoff. En knapp ressurs blir enda knappere. Det påvirker også prisen.

Den første helelektriske fergen Ampere ble satt i drift i 2014. Nå etterspørres grønne løsninger for 70 fergeanbud. Men hva gjør dette mulig? En forutsetning er at offentlige kunder stiller ambisiøse klimakrav og utfordrer markedet. Klimakravene realiseres ved at Enova gir støtte til landstrøm, mens Næringslivets NOx-fond har gitt støtte til motorteknologi. NOx-fondet har gitt tilsagn om støtte på over 800 millioner kroner til elektrifisering av drøyt 50 av disse fergene.

El-bilene viser hvordan ting kan rulles ut med gode incentiver når teknologien blir tilgjengelig. Ingen byråkratiske søknadsordninger til ulike virkemidler – kun det som vurderes som lønnsomt for forbruker. Ulempen er selvsagt tapte provenyeffekter for staten.

Poenget er at vi trenger alle løsningene, men at det ikke vil være tilstrekkelig til å innfri ambisjonene i tide. Det blir da et paradoks at i stedet for å ta tak i omstillingen med løsninger som ligger på bordet, får vi nå en ny diskusjon om målene. Venstre-lederen vil øke Norges ambisjonsnivå fra 40 til 55 prosent utslippskutt i 2030 sammenliknet med 1990.

Erfaringene forteller oss at det koster å omstille. At det må settes krav, samtidig som incentivmodellen fungerer. Vår løsning om å etablere en miljøavtale med tilhørende CO2-fond er virkemiddelet som mangler. Det var også en konkret anbefaling av Regjeringens eget ekspertutvalg for grønn konkurransekraft. Næringslivet ivrer etter å komme i gang, men møter liten forståelse hos Regjeringen.

Det er uforståelig.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.