NOK NÅ: Nyttårshilsener er vanskelige greier. Tuftebarten gir deg oversikten over når du med god samvittighet kan slutte. Foto: NTB Scanpix
NOK NÅ: Nyttårshilsener er vanskelige greier. Tuftebarten gir deg oversikten over når du med god samvittighet kan slutte. Foto: NTB ScanpixVis mer

Tuftebarten:

Fra i dag slipper du å skrive «Hei og godt nyttår». Med visse unntak

Tuftebartens guide til nyttårshilsener.

Meninger

11. januar er som kjent første dagen i det nye året da det ikke lenger er obligatorisk å innlede hver epost med «Hei og godt nyttår». Dette er godt nytt for norsk økonomi. Det sier seg selv at når en hel nasjon går over til det langt mer effektive «Hei» så vil produktiviteten øke.

Spaltist

Tuftebarten .

Anonymt twitter-fenomen, som boltrer seg i langtekst hos Dagbladet. Har blant annet spådd at Rosenborg rykker ned i Adecco-ligaen og at Donald Trump får Nobels Fredspris i 2017.

Men ingen regel uten unntak. Kutymen om å skrive «Hei og godt nyttår» de ti første januardagene kan spores helt tilbake til middelalderen. Men like lenge som regelen har vært holdt i hevd, har det eksistert ulike unntak og tilpasningsledd. Her er noen av de mest kjente.

1: Eposter til nær familie. For medlemmer av kjernefamilien anses «Hei og godt nyttår» å være overflødig.

1a: Men også dette unntaket må presiseres. Har man nemlig en far som forlot familien for over femten år siden, og som man bare møter en sjelden gang når man tilfeldigvis er i Bergen, bør epostene innledes med «Hei og godt nyttår» til og med 15. januar.

2: Eposter til kundeservice og teknisk support. Det har ikke vært vanlig å ønske godt nyttår i slike henvendelser her til lands (dette er mer utbredt i Sverige og Danmark). Det betyr ikke at man ikke kan gjøre det, særlig om man har noe å tjene på å fremstå sympatisk. Et typisk tilfelle vil være om man kontakter Ark og vil bytte den siste boka til Tom Egeland uten å ha kvittering.

3: Eposter til mennesker man har et utenomekteskapelig kjærlighetsforhold til. Epostutveksling mellom elskere har vanligvis operert med en annen utfasingsdato, nemlig 8. januar. Dette fordi man gjerne ønsker å framstå som intim og «Hei og godt nyttår» så sent som 10. januar kan sende et feil signal om emosjonell distanse. Det er dessuten vanlig å legge til en «kjære» i slike situasjoner.

4: Eposter til kinesiske statsborgere. Siden kinesisk nyttår feires 5. februar 2019 vil reglene over gjelde i perioden 5.-15. februar dette året. Men husk at datoen forandrer seg fra år til år og at du i 2020 skal skrive «Hello and Happy New Year» kun i perioden 25. januar - 4. februar.

5: Eposter til kunder og klienter som du har hatt forretningsforbindelser med over tid. I næringslivet har det siden 1990-tallet vært vanlig å utvide perioden for stamkunder til 15. januar (jfr. 1a for fedre i Bergen). Denne normen stammer sannsynligvis fra en periode i slutten av jappetiden der norsk økonomi strevde med lønnsomheten og man la inn en ekstra høflighetsfrase for å sikre salg og kontraktsinngåelser.

6: Eposter til nærmeste overordnede med personalansvar i offentlig sektor. Det siste unntaket er av nyere dato. Siden lønningsdagen i offentlig sektor er 12. januar, har det de senere årene vært vanlig å først slutte med å innlede eposter til sjefen med «Hei og godt nyttår» den 13. januar for å sikre at det ikke blir noe tull med lønnsutbetalingen.

HUSK! I alle tilfeller dreier dette seg kun om første epost til vedkommende. Påfølgende eposter kan trygt innledes med «Hei igjen».

Forhåpentligvis vil denne lettleste veilederen hjelpe deg til å navigere i jungelen av eposter som venter deg i innboksen i starten av året.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.