KLARSYNT: Forfatteren Philip Roth i New York der han døde tirsdag 22. mai.
KLARSYNT: Forfatteren Philip Roth i New York der han døde tirsdag 22. mai.Vis mer

PHILIP ROTH

Fra kåt til klarsynt: USAs største forfatter er historie

Philip Roth (1933-2018) var tidenes mest produktive.

Kommentar

Svenska Akedemien fikk aldri rettet opp sitt største feilgrep i moderne tid. Nå er Philip Roth død, uten å ha blitt tildelt Nobelprisen i litteratur. For mange vil dette fortone seg som en større skandale enn de aktuelle avsløringene omkring «de adertons» utenomlitterære virksomhet på bakrommet.

Han ble 85 år gammel og hadde 27 romaner på merittlista. Han var en bare tre forfattere som fikk sine samlede verk utgitt i The Library of America mens han ennå levde. Det har ikke manglet på litterære priser; to National Book Awards, tre PEN/Faulkner Awards, en Pulitzer, en Man Booker International Award mm. Ingen Nobel, som kjent.

Philip Roth var født i 1933 i en jødisk familie i Newark, New Jersey. At han skulle omtales som jødisk forfatter, eller jødisk-amerikansk forfatter, motsatte han seg konsekvent. Han var amerikansk forfatter. Punktum. Men hans jødiske bakgrunn spilte alltid en sterk birolle i forfatterskapet. Det kan skyldes at han ofte ertet på seg konservative deler av det jødiske miljøet i USA. Tidlig i karrieren ble han fordømt, kalt antisemittisk og «selvforaktende jøde».

Novellesamlingen «Goodbye Columbus» fra 1959 ble dårlig likt fordi den problematiserte mennesker i skjæringspunktet mellom jødiske tradisjoner og moderne amerikansk forstadsliv. Men det var romanen «Portnoy’s Complaint» i 1969 som gjorde den store skandalen. Og det store gjennombruddet. Boka er en ellevill monolog om en overseksualisert jødisk gutt som kaster seg over alt som gir erotiske assosiasjoner, bare svakt hemmet av en streng jødisk oppdragelse.

«Portnoys besværlige liv», som er den norske tittelen, er som klistret til Philip Roths navn. Mer enn en gang har han irettesatt folk som tror den er selvbiografisk. Der har han en «tvillingsøster» i norske Vigdis Hjorth; Roth har avvist alle antydninger om å skrive selvbiografisk eller bekjennende som en fornærmelse mot forfattervirksomheten.

Selv om han aldri har uttrykt ambisjoner om å skrive «den store amerikanske romanen», har han i praksis gjennomført det i form av romanene fra 1990-tallet som er kjent som «Amerika-trilogien» – «American Pastoral» (1997), «I Married a Communist» (1998) og «The Human Stain» (2000). Her er det de fellesamerikanske traumene som er på blokka; Vietnamkrigen, Mccarthyismen og Clinton-Lewinsky-skandalen. For øyeblikket er det Philip Roths politiske roman fra 20004, «The Plot Against America», alle leser. Det er en kontrafaktisk historie om hva som ville ha skjedd hvis den nazivennlige flygerhelten Charles Lindbergh hadde blitt president i stedet for Franklin D. Roosevelt i 1940. Donald Trumps valgseier i 2016 har skaffet Roth nye lesere.

Han utga sin siste roman, «Nemesis», i 2010. To år seinere sa han offentlig at han hadde lagt ned pennen. På PC-en festet han en gul Post-it lapp med påminnelsen «Slitet med skriving er over».