Fra knipsekasser til milliardindustri

Regjeringen foreslår at antallet automater som kan gi gevinst skal reduseres vesentlig, og at slike automater bare skal stilles opp av Norsk Tipping AS, skriver kulturminister Valgerd Svarstad Haugland.

REGJERINGENtar nå ansvar for å rydde opp i automatmarkedet, som har blitt et samfunnsproblem. Samtidig ønsker regjeringen å sikre inntektene til de ideelle organisasjonene.

Regjeringen foreslår at antallet automater som kan gi gevinst, skal reduseres vesentlig, og at slike automater bare skal stilles opp av Norsk Tipping AS. De ca. 19000 gevinstautomatene som i dag er oppstilt, eies i stor grad av private selskap som stiller automatene opp på vegne av en ideell organisasjon. Enerett for Norsk Tipping betyr en opprydning i forholdene rundt oppstilling av automater. Organisasjonenes inntekter sikres samtidig ved at disse blir overskuddsmottakere fra Norsk Tipping AS på linje med idrett og kultur.

Tallet på automater i Norge er høyt sammenlignet med andre land, sett i forhold til folketallet. Automatene står dessuten oppstilt bl.a. i butikker, kiosker og kjøpesentre. Denne plasseringen medvirker til at reglene for spillhastighet og gevinster er liberale.

En rekke brudd på forutsetningene for oppstilling av gevinstautomater er påvist. Dette i form av uregistrert omsetning, ulovlig funksjonsmåte og ulovlig kjøp av lønnsomme oppstillingsplasser. Å kontrollere og håndheve automatenes reelle funksjon er vanskelig. Motstand fra automataktørene har gjort det komplisert å stramme inn på reglene. Å håndheve 18-årsgrensen for spill på gevinstautomater er også vanskelig. Dagens regler sikrer dessuten i for liten grad at overskuddet fra automatene går til de ideelle organisasjonene.

GEVINSTAUTOMATERskaper spilleavhengighet. Slik skiller de seg fra andre lovlige pengespill i Norge. Behandlingsinstitusjoner rapporterer om økende etterspørsel. En undersøkelse blant 74 personer som mottok slik behandling ved stiftelsen Renåvangens behandlingssenter i perioden 1997- 2000 viser at over 90 prosent av behandlingsmottakerne anså seg meget avhengige av spill på automater. Dette sammenfaller med erfaringer fra Blå Kors Senter i Oslo, som i de senere år har gitt behandling til 228 spilleavhengige, hvorav over 90 prosent har oppgitt å ha problemer med gevinstautomater. Begge undersøkelsene tyder på at gevinstautomatene er det spill de spilleavhengige selv anser seg klart mest avhengig av. Denne tendensen samsvarer med en internasjonale undersøkelser om problematisk spilleadferd.

Enerett for Norsk Tipping betyr statlig monopol for gevinstautomater. Dette samsvarer ikke med tendensen til nedbygging av slike monopoler. Automatmarkedet er imidlertid ikke ment å være et vanlig konkurransemarked. Pengespill er i utgangspunktet forbudt i Norge, og kan bare tilbys etter tillatelse. Men dagens regler har gitt en økende konkurranse mellom ulike ideelle organisasjoner og mellom de ulike private aktører om de beste kundene og de beste oppstillingsstedene. Behovet for kontroll øker dermed, og gjør regulering og kontroll vanskelig og uforholdsmessig ressurskrevende. Av slike grunner er andre større pengespill i Norge regulert gjennom statlig kontrollerte monopolordninger.

ALL ERFARINGtil nå tilsier at spilleautomater heller ikke bør oppstilles i et konkurransebasert marked. Behovet for særskilt regulering av pengespill er også akseptert innenfor EU/EØS-regelverket. Både Sverige og Finland har statlige monopolordninger for drift av gevinstautomater.

Enerett for Norsk Tipping vil bety at antallet automater kan begrenses fra ca. 19000 til ca. 10000 uten at overskuddet fra automatvirksomheten reduseres nevneverdig. Samtidig betyr forslaget at ca. 800 årsverk hos automatoperatørene gradvis faller bort. Jeg vil likevel understreke at reglene for lotterivirksomhet ikke er gitt for å sikre arbeidsplasser i næringslivet, men for å sikre inntekter til frivillig virksomhet.

Enerett for Norsk Tipping vil gi en direkte politisk styring med automatvirksomheten på samme måte som for Norsk Tippings øvrige spill. Det forutsettes blant annet at alle automatene oppstilles i kontrollerbare lokaler som storkiosker, spillekafeer, serveringssteder og spillehaller. Oppstilling i dagligvarebutikker og kjøpesentra etter dagens mønster vil dermed bortfalle.

FORSLAGETbetyr at de ideelle organisasjoner fra 2006 blir overskuddsmottakere fra Norsk Tippings spilleoverskudd på linje med idrett og kultur. Dette vil på en bedre måte trygge organisasjonenes inntekter mot svingninger i automatmarkedet. Organisasjonene vil totalt sett få opprettholdt inntektene fra dagens gevinstautomater ved at de sikres en fast andel av Norsk Tippings overskudd i årene framover. I perioden fra 2004- 2005 vil alle organisasjoner som hadde automater i 2001 og som mister slik oppstillingstillatelse i løpet av overgangsperioden, sikres kompensasjon for sitt inntektsbortfall. Dette vil skje gjennom en midlertidig omdisponering av Norsk Tippings fond. Samtidig foreslås det at inntil 0,5 prosent av spilleoverskuddet skal avsettes til forskning, informasjon, forebygging og behandling i forhold til spilleavhengighet.

Erfaringer fra Canada og Sverige viser at en enerettsmodell på nonprofittbasis gir effektiviseringsgevinster i forhold til en konkurransemodell. Dette kommer de frivillige organisasjonene til gode.

JEG MENERderfor vi bør benytte anledningen nå til å velge en sikker og varig løsning på problemene med automater, særlig når løsningen også støttes av de mest berørte overskuddsmottakerne. Forslaget er nå sendt på høring til berørte parter, med høringsfrist 6.12.2002. Jeg tar sikte på at forslaget kan oversendes til Stortinget så snart som mulig etter nyttår.