Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Fra Kristus til lykkepillen

En grundig fortolkning av et sammensatt kunstnerskap.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Borgny Farstad Svalastog kom først i gang som billedkunstner da hun nærmet seg 40 år. Likevel kan hun vise til en omfattende produksjon, som spenner fra kirkelig utsmykking til konseptuelle installasjoner

I boka «Mellom fylde og tomhet» går Gunnar Danbolt grundig inn på de ulike sidene av Svalastogs arbeid, og både som kunsthistoriker og katolsk trosfelle av kunstneren har han særlige forutsetninger for å vise vei i kunstnerskapet. Danbolts gjennomgang av de mange kirketekstilene fra de siste 15 åra handler om mye mer enn teknisk kyndighet. En avgjørende årsak til de mange sakrale bestillingene er nok Svalastogs imponerende innsikt i det tradisjonen rommer av religiøse symboler, liturgiske farger, samt de kristne kodene som skjuler seg bak border, mønstre og ornamenter.

Tydbare tegn

Dette representerte en gang tydbare tegn for de kirkesøkende, men denne kunnskapen har for lengst gått i glemmeboka.

Kunsthistorikeren viser at Svalastog ikke bare kan leksa si når det gjelder den kirkelige kalenderens fargevekslinger, og vet å botanisere med de rette blomstene fra den betydningsbærende floraen.

Hun utvider også det allmennreligiøse registeret ved å bringe inn lokalkoloritt til den enkelte kirke i form av områdets tradisjonelle ornamentikk, eller ved å tilføre symbolkraft via nye elementer.

Svalastog er ingen eklektisk billedkunstner, men har arbeidet seg fram mot et kunstnerisk ståsted i dialog med nyere formale og tekniske problemstillinger. Det framgår ikke minst av hennes utsmykkingsoppdrag på basis av kombinasjonen mellom asketisk enkle former og monotypiteknikken - en grafisk metode for å framstille enkelttrykk. Her kan hun både jobbe lagvis med fargene for å oppnå en større koloristisk fylde, og skravere fram figurasjoner og tegn i de underliggende sjiktene.

Under Danbolts veiledning blir det vi først ser som skravert dekor ofte like talende som ord.

Lykkepille

I sine installasjoner framtrer Svalastog med en annen profil enn den tillitsfullt troende, og det gjelder ikke minst «Jesus Kristus» som inngikk i den Danbolt-kuraterte utstillingen i Bergens Kunstmuseum under de siste Festspillene.

Den besto av en tom sokkel omgitt av tømte medisinesker, og med en feiekost lent opp mot veggen. En usalig blanding av Marx' klassiske «religion som opium for folket» og «lykkepillen Kristus» som søndagstilbud i vår overforbrukskultur.

Kanskje er ikke installasjonens rette plass i museet, men på Det praktisk-teologiske seminar - slik Danbolt foreslår?

Hele Norges coronakart