Fra Mandela til Mbeki

Om få dager får African National Congress (ANC) ny president. Det er liten tvil om at Thabo Mbeki, 55 år gammel, får æren av å ta over etter Nelson Mandela og ikle seg partiets høyeste stilling.

At det er en ære, er det liten tvil om. Det er heller ingen tvil om at jobben blir råtøff. Å ta over etter en tilnærmet helgen er i seg sjøl umulig. Fylle Mandelas sko kan ingen. Men Mbeki er ingen hvem som helst i Sør-Afrika - heller ikke i internasjonal politikk. Men utfordringene og problemene står i kø. Mandela vil fortsatt være der som landets president en stakket stund. Men om et drøyt år er også den epoken slutt. Det nye Sør-Afrikas landsfader vil nok være tilgjengelig med nyttige råd og vink, men nå er det Mbeki som skal lede partiet, og snart styre landet.

«Vel, her er vi - vi forbannede terrorister og kommunister som dere kaller oss,» sa Thabo Mbeki med et smil til de lett nervøse representantene fra regimet i Pretoria. Den avvæpnende bemerkningen falt i forbindelse med et hemmelig møte i Sveits mellom høytstående representanter for apartheidregimet og deler av ANCs toppledelse i eksil. Replikken var typisk for Thabo Mbeki. Med få ord kunne han bryte isen og det spente forholdet mellom fiender. Møtet var ett av flere som ble gjennomført i all hemmelighet på slutten av 80-tallet.

I Sør-Afrika er alle på fornavn med Thabo Mbeki - akkurat som med Nelson Mandela. Sier du Thabo, er ingen i tvil hvem som menes. Thabo Mbeki er en liten mann - av vekst. Men av kunnskap og makt rager han høyt. Begge foreldre var lærere, og Thabo ble tidlig presentert for mors og fars ideer. Kunnskap er viktig, understreket pappa Govan - en politisk frigjøringskjempe i Sør-Afrika. Govan Mbeki satt på Robben Island sammen med Mandela og stiller i klasse med personer som Walter Sisulu, avdøde Oliver Tambo og Mandela selv.

Thabo satt ved føttene til mange ANC-ledere og sugde kunnskap. Politisk opplæring fikk han både hjemme og i partiet. Tidlig kom han under sterk påvirkning av progressive ANC-aktivister, og var bl.a. med på å mobilisere studenter og ungdom mot regjeringens stadig mer sofistikerte segregeringspolitikk. Men til tross for at alle er på fornavn med Thabo, vet få hvem han egentlig er.

I 1962 forlot Thabo Sør-Afrika. I første omgang frivillig. Snart ville systemet ha tak i Mbeki - død eller levende. Via Betchuanaland, dagens Botswana, og videre til Sør-Rhodesia, nåværende Zimbabwe, gikk ferden. Her ble han arrestert og holdt fengslet i 6 uker. Hadde ikke parlamentet i England reagert, ville sannsynligvis Thabo blitt sendt tilbake til Sør-Afrika. Med press fra det britiske Labour ble Thabo i stedet sendt til Tanzania hvor Julius Nyerere tok imot med åpne armer. Kort etter dro han til London hvor han studerte økonomi ved universitetet i Sussex. MA-grad i økonomi fikk han i 1966. I England var han selvsagt aktiv. Her arbeidet han bl.a. for å mobilisere den internasjonale studentbevegelsen til å ta avstand fra apartheid.

I tre år - fram til 1970 - arbeidet Thabo for ANCs London-kontor. Militæropplæring ble gjennomført i Sovjet. Derfra gikk ferden til Zambia og arbeid ved ANCs Lusaka-kontor. Å mobilisere støtte og å etablere ANC-kontorer i det sørlige Afrika ble en del av Thabos jobb. I 1973- 74 oppholdt han seg i Botswana hvor ANC ville starte eget kontor. De neste årene var han bl.a. ANCs representant i Swaziland og Nigeria. Thabo steg raskt i gradene. Hans politiske løpebane tok mer og mer form, og de fleste så på Thabo som en potensiell toppleder. Som Oliver Tambos nærmeste rådgier - daværende president i ANC - kunne Thabo prege partiet.

Pipa er like viktig for Thabo som skjorta. Uansett situasjon er pipa en del av mannen. Han har en rekke piper i ulike fasonger og størrelser. Også pipa har vært med på å ufarliggjøre ham. «Han både ser ut og oppfører seg som en engelsk gentleman,» hevdet en brite etter et lengre møte med ham på 80-tallet. «Terrorist kan han i alle fall ikke være,» fortsatte han om ANCs utenrikspolitiske talsmann. For det var «ANCs utenriksminister i eksil» han i praksis var fra slutten av 80-tallet og fram til han returnerte til Sør-Afrika.

Det var Thabo Mbeki de fleste måtte forholde seg til hvis en skulle møte ANCs toppledelse i eksil. Fra 1985 og fram til 1990 ledet Mbeki en rekke ANC-delegasjoner som møtte ulike sørafrikanske interesseorganisasjoner. Var det Oliver Thambo som skulle treffes, kunne det vanskelig gjøres uten at Thabo var mellommann. Siden 1978 var han politisk sekretær ved presidentens kontor og leder av ANCs informasjonsenhet. Som sentral politiker med de fleste av trådene mellom sine hender var det vanskelig å komme utenom mannen.

ANC hadde - ifølge Mandela - lenge forsømt det viktigste i all strategisk krigføring: Å lære fienden å kjenne! Mandela brukte sine 27 år i fangenskap godt. Han hadde så langt det var mulig prøvd å studere, forstå og akseptere de hvites måte å tenke på. Gang på gang understreket han nødvendigheten av å kjenne politiske motstanderes bakgrunn og tenkesett. Uten tvil har Mandelas forståelse bidratt til forsoningsprosessen som har pågått siden tidlig på 1990-tallet. Mange vil si at Mandela har gått for mange mil med sine politiske motstandere, og mange har vært aktivt imot hans politiske strategi. Ønsket om et røffere oppgjør med apartheid har vært framsatt. Men Mandela har stått på sitt, og Mbeki har fulgt opp.

Thabo har lært den samme leksa. Mye av hans rolle har vært å «komme under skinnet på sine motstandere». Med forførerens sjarm og intellekt har han lyktes. Som «svart gentleman» med pipa i munnen, stor kunnskap og evne til å behandle de hvite på en korrekt måte har han imponert den ene hvite topp-politikeren etter den andre. «I våre første møter med fienden ønsket vi ikke å være konfronterende. Vi visste det ikke ville gi resultater,» sier Mbeki. Hans viktigste våpen var sjarmen. Ingen enkel, lettvint og åpen sjarm som ofte forbindes med sjarmøren. Men en avvæpnende og disiplinert sjarm som maskerte hans følelser og forsikret alle om at han ikke ga ved dørene.

«Vi måtte fortelle våre politiske fiender at enten så svømmer vi sammen, eller alle drukner. Å overbevise dem om at forandring ikke var truende, var ikke alltid enkelt,» sier Mbeki.

Pieter de Lange, toppleder i Broederbond, den hemmelige konservative maktbastionen og «gutteklubben» som fram til da ingen president i praksis kunne ignorere, hevder at det var Mbeki som fikk overbevist ham om at han som leder av Broederbond skulle arbeide for nasjonal forsoning i Sør-Afrika. Dette viser Mbekis sjarm og forførende evner. Å få toppsjefen i Broederbond med på en slik policy kunne i utgangspunktet se ut som en umulighet. Men etter lange og tunge samtaler ble Mbeki en person som de Lange trodde på. «Mbeki overbeviste meg om at ANC består av normale mennesker,» hevder de Lange.

Thabos tilknytning til det kommunistiske partiet SACP har gjort mannen «farlig» i manges øyne. Men Thabo er langt fra doktrinær. I eksil bygde han politiske allianser på tvers av ideologier. Ikke minst stod og står han det skandinaviske sosialdemokratiet nært. En av hans politiske rådgivere sier om sin sjef: «Det er de fattiges skrik etter hjelp og støtte han er forpliktet på, ikke en ideologi.»

Mbeki har samlet støtte fra alle politiske fløyer i partiet. En kan like eller mislike det, men Thabo har sørget for å ha et godt forhold til Winnie Madizekela Mandela - Nelsons ekskone. Thabo skjønner seg på makt, og Winnie har fortsatt stor innflytelse og makt blant de radikale.

Det er en meget erfaren politiker som nå klatrer til topps i partiet. Han kan spillereglene, og vet å benytte seg av dem. Etter Chris Hanis død, og Cyrial Ramhaposas nei til politikk på topp-plan, kan ingen true mannens posisjon - iallfall ikke foreløpig. All opposisjon i partiet er feid vekk.

I regjeringen er han i praksis den som leder landet. Som visepresident i dagens Sør-Afrika er han de facto statsminister og utenriksminister. Det er Thabo som styrer - selvsagt med Mandelas velsignelse. Mandela har ofret seg for forsoningsprosessen. At Thabo er nådd dit han er, skyldes ikke bare kunnskap og karisma, men selvsagt også dyktig politisk håndverk.

Mandela har forklart sin lederstil med å vise til hva høvdingen for Thembu-folket sa til unggutten Nelson da han som barn skulle skoleres: «En leder,» sa Thembu-høvdingen, «er som en gjeter. Han går bak flokken og lar de raske gå først. Etter følger de andre, og ingen merker at de styres bakfra.» En interessant styringsmodell av verdens kanskje dyktigste leder. Om Mbeki vil følge Mandelas eksempel gjenstår å se. Men Sør-Afrika trenger også i framtida en sterk leder. Arbeidsløshet, sosial og økonomisk segregering, mangel på økonomiske investeringer, voldelige konflikter og kriminalitet er bare noen av utfordringene som vil følge Thabo i årene framover. Mandela vil nok fortsatt være i kulissene og gi noen gode råd til sin etterfølger - også om ledelse. Etter all sannsynlighet klatrer Thabo helt til topps om drøyt ett år. Da går Mandela av som landets president. I dag er det ingen som kan hindre Thabo i også å overta den posisjonen. Da vil han ikke bare være Sør-Afrikas sterkeste mann, men Afrikas.