Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn Graff Vis mer

KOMMENTARER

Oljebransjen og norsk økonomi

Fra melkeku til hellig ku

Når oljebransjen går fra å være melkeku til hellig ku, er det på tide med noen generaloppgjør i norsk politikk.

Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Forhandlingene om krisepakka til oljebransjen har blitt til et møtemaraton på Stortinget denne uka. Ikke uventet ble forhandlingene løftet opp et nivå, til de parlamentariske lederne. Endringen av oljeskatten er nemlig ikke bare en beslutning med store økonomiske ringvirkninger, den er også et tidsskille.

Fra å ha vært en melkeku, er oljebransjen nå i ferd med å bli en hellig ku.

Det er et brudd med linja som har preget norsk oljehistorie. Helt fra vi fant olje ble rammevilkårene designet med tanke på å sikre mest mulig inntekter til staten. Nå som det begynner å surkle i sugerørene som stikker ned under havbunnen og omstillingen banker stadig hardere på døra, endres dette prinsippet. Samfunnet vil kaste penger etter oljebransjen.

Det er et stort, urovekkende utviklingstrekk. Og forklaringen på hvorfor det blir sånn, finner vi hvis vi ser litt nærmere på oljepakkeforhandlingene.

FORHANDLINGENE DRAR UT: Frp er tilbake ved forhandlingsbordet om oljeskatt, men Siv Jensen har klare krav for avtalen. Reporter/video: Mats Rønning / Dagbladet Vis mer

Norsk politikk har nå to store partier på hver sin side av midtstreken som er ganske like. Fremskrittspartiet og Senterpartiet har i forhandlingene om oljepakka gjort det vi kunne forvente. De har konkurrert om å gi oljebransjen størst mulige fordeler - så mye at selv interesseorganisasjonen Norsk olje og gass skal ha blitt litt ukomfortable.

Oljebransjen har ikke noe ønske om å framstå som en prydgjenstand for særinteressene, bransjen vil plassere seg i midten av norsk politikk og være en del av fortellingen om det store vi-et. Denne fortellingen handler blant annet om omstilling, selv om det reelt sett bare gjelder i begrenset grad - både for oljeselskapene og samfunnet for øvrig.

Med Fremskrittspartiet og Senterpartiet strategisk plassert på Stortinget som forutsetning for flertall i hver sin blokk, står denne fortellingen i fare for å gå fra oppskrytt til totalt virkelighetsfjern. En helt nødvendig omstilling av norsk økonomi står i fare. Hva gjør vi?

Politiske strateger på Stortinget blir nødt til å tenke på scenarier for flertall uten Frp og Sp. Det er en kjettersk tanke, og vil kreve veivalg med vidtrekkende konsekvenser for både Høyre og Arbeiderpartiet. For Høyre sin del vil det si at de må oppgi samarbeidet med Frp, og forsøke å forsvare den høyre flanken i politikken på egenhånd - slik deres søsterparti i Østerrike nylig har gjort ved å forkaste samarbeid med høyrepopulistene og gå i kompaniskap med De grønne.

For Arbeiderpartiet sin del vil det innebære å bryte med (et stadig mer selvmarkerende) Senterparti, utfordre tydelig de delene av fagbevegelsen som forsinker omstilling - og alliere seg tungt med andre deler av fagbevegelsen som kjemper for det motsatte.

Høyre kan fortsatt surfe bølgen som styringsparti, men for Arbeiderpartiet begynner dette veivalget å haste alvorlig. I deres nåværende posisjon hvor de er litt for oljebransjen, litt imot oljebransjen, litt for naturvern, litt imot naturvern, litt for E18, litt mot E18 osv, blir det umulig å se en egen vilje og fortelling om hvor partiet vil trekke Norge.

Veien ligger egentlig vidåpen. Den er til og med enkel å fortelle, og i dyp kontakt med partiets sjel: En rettferdig omstilling av Norge, med arbeid for alle i en fossilfri økonomi.

Coronakrisa har stilt Norge overfor noen dilemmaer som vi ikke ser ut til å ha vært klare til å ta stilling til. Det er egentlig rart, for det har lenge vært klart at det er mye som står på spill. Norge var fra før av på vei inn i en brytningstid med behov for nye næringer og tilpasning til et statsbudsjett som om få år vil tynges av utgiftene fra eldrebølgen.

Forhandlingen om skattefordelene for oljebransjen har i alle fall én positiv effekt: Den viser at den politiske situasjonen i Norge er helt prekær med tanke på å få til meningsfylt omstilling. Den viser også med tydelighet at den norske økonomien er fint i stand til å råtne på rot.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer