SKUFFENDE: Kan det være sånn at når man tilbringer 100 dager i lufta så kan selv FNs miljøsjef miste bakkekontakten? spør artikkelforfatter. Bildet er av Erik Solheim, FNs miljøsjef. Foto: AFP / NTB Scanpix
SKUFFENDE: Kan det være sånn at når man tilbringer 100 dager i lufta så kan selv FNs miljøsjef miste bakkekontakten? spør artikkelforfatter. Bildet er av Erik Solheim, FNs miljøsjef. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Klima:

Fra miljøhelt til miljøposør

Min barndomshelt har mistet bakkekontakt.

Meninger

Først gikk miljøsjefen i FN ut og ba folk senke skuldra og ikke ha dårlig samvittighet for å fly for mye. Han flyr selv 100 ganger i løpet av et år. Når går til og med FNs internkommisjon og mener Solheim tar for lite hensyn til miljøet. Min barndomshelt har mistet bakkekontakt.

Jeg var den irriterende ungen som hang lapper på biler som sto på tomgang og skrev «Forurensning er ingen spøk! Bruk hodet, vi har bare en klode.» Det var naivt og barnslig, men det var også en ventilator for noe som i mitt barnesinn var en reell bekymring som holdt meg våken om natta.

«Hva ville skje med jorda om vi fortsatte rovdriften. Og mest av alt, hvorfor var det ingen voksne hjemme når hærverket skjedde på høylys dag?» Men Solheim var hjemme og han ga oss håp.

Første gang jeg møtte Erik Solheim var jeg 12 år. Det var på miljøvernkonferansen i Bergen. Med permanentkrøller, lyserosa dress og en håndskrevet tale, møtte jeg opp full av mot. Og det var godt å vite at ute i salen satt Erik Solheim - en miljøhelt som trodde på vår sak. For min egen del var det begynnelsen på et eventyr.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg dro videre til den første, store internasjonale miljøvernkonferansen i verden, i Rio i 1992 hvor jeg møtte Al Gore og Gro Harlem Brundtland. Men Solheim var for meg alltid den voksne natteravnen. Den som våket når de andre sov.

Erik Solheim var håpet for den bekymra 12-åringen som bar lappene fra Blekkulf som våpen. Han var våken og villig til å kjempe og han la aldri skjul på hva vi stod overfor. Vi måtte handle nå og alle måtte bidra. Jeg er hellig overbevist om at løsningen på de store utfordringene vi står overfor ikke kan løses av politikere alene.

Hver enkelt av oss må bidra, sammen med politikere og næringsliv. Det var hele grunnen til at jeg for to år startet kommunikasjonsbyrået Something Good hvor hele foretningsideen handler om å løfte frem de virksomhetene som gjør en forskjell i verden, og er en del av løsningen, fremfor problemet. En filosofi jeg tror Solheim lenge har vært en tilhenger av selv.

Erik Solheims respons på å bli kalt miljøpessimist besto i å ta til orde for en kulturrevolusjon der kjærligheten til naturen, til dyrene og blomstene, er sentral. Da nytter det lite at miljøsjefen til FN signerer en fallitterklæring som gir oss alle fripass til å gjøre hva vi vil uten å tenke på konsekvensene for kommende generasjoner.

Kan det være sånn at når man tilbringer 100 dager i lufta så kan selv FNs miljøsjef miste bakkekontakten?

Det var Johan Olav Vetlesen som stilte det spørsmålet i Klassekampen 28. august og det er grunn til å tro at nålestikket til FNs miljøsjef er berettiget. I et intervju med flysmart24.no forteller Solheim at han ikke synes folk skal ha dårlig samvittighet for å fly, selv er han tross alt en versting.

Ny teknologi er løsningen bedyrer miljøsjefen og det ville jo vært en behagelig sannhet om vi kunne lene oss på det. Sannheten vet Solheim like godt som oss andre: En gjennomsnittlig nordmann flyr 11 ganger i løpet av et år. Skulle hele verden gjort det samme, kan vi bare tenke oss til hvilket gigantisk problem vi stod overfor.

Det han i prinsippet gjør ved å si at det er ingen grunn til å føle dårlig samvittighet, er noe langt mer alvorlig enn å gi seg selv, som miljøsjef, fripass. Han gir det også til alle andre og sier at det ikke spiller noen rolle. Det er ord Solheim bør være for rutinert til å bruke om han ikke forstår konsekvensen av det. For i sin helhet tegner det en fallitterklæring.